NATO vedtok et nytt strategisk konsept på toppmøtet i Lisboa i 2010. Fram mot neste toppmøte i Chicago i mai 2012 arbeider NATOs organer med å konkretisere strategien, blant annet ved å utarbeide forslag til et såkalt Deterrence and Defence Posture Review (DDPR). Det er gitt lite informasjon utad, men vi har forstått at det er vanskelig å komme til enighet. Spesielt gjelder dette NATOs atomvåpenstrategier.
Saksnotat utarbeidet av Nei til atomvåpen, Norske Leger mot atomvåpen og Den norske Pugwash- komiteen desember 2011, til bruk i dialog med politikere og embetsverk.
NATO vedtok et nytt strategisk konsept på toppmøtet i Lisboa i 2010. Fram mot neste toppmøte i Chicago i mai 2012 arbeider NATOs organer med å konkretisere strategien, blant annet ved å utarbeide forslag til et såkalt Deterrence and Defence Posture Review (DDPR). Det er gitt lite informasjon utad, men vi har forstått at det er vanskelig å komme til enighet. Spesielt gjelder dette NATOs atomvåpenstrategier.
Selv om Lisboa- dokumentet er forbedret i forhold til det tidligere konseptet fra 1999, er NATO og NATO-land langt fra å være på høyde med de alvorlige atomvåpenpolitiske utfordringene verden står overfor. NATO- alliansens angivelige avhengighet av atomvåpen er et alvorlig hinder for en atomvåpenfri verden, og kan bidra til framveksten av nye atomvåpenstater.
Vi oppfordrer den norske regjeringen til å arbeide for en mer konstruktiv atomvåpenpolitikk i NATO. Vi ber om initiativer og tiltak på følgende områder:
Hensikten med atomvåpnene. NATO opprettholder fortsatt opsjonen om mulig førstebruk av atomvåpen i en alvorlig konfliktsituasjon. På dette området ligger faktisk NATO tilbake for Obamas Nuclear Posture Review. Vi ønsker at NATOs DDPR i klartekst skal uttrykke at atomvåpnenes eneste funksjon er å avskrekke angrep med atomvåpen og at NATO avgir sikkerhetsgarantier om ikke-atomvåpenbruk overfor land som ikke selv har atomvåpen. Slike negative sikkerhetsgarantier bør også gjøres juridisk bindende.
Taktiske atomvåpen i europeiske NATO-land. Under begrepet Nuclear Sharing har USA utplassert 150-200 B61 atombomber i fem europeiske land som er tilsluttet Ikkespredningsavtalen (NPT) som ikke-atomvåpenstater. Disse våpnene inngår i NATOs atomvåpenstrategier. Dette bidrar til å undergrave NPT, og vanskeliggjør nødvendige nedrustningsforhandlinger med Russland. Mange NATO-land ønsker at disse våpnene fjernes, men det er motstand mot dette i NATOs byråkrati og blant enkelte medlemsland. Vi ber om at den norske regjeringen i 2012 tar initiativ til at de amerikanske atombombene i Europa trekkes tilbake, og at tilbaketrekking ikke gjøres avhengig av resultater i forhandlinger med Russland. I motsatt fall låses situasjonen. Det må uansett forhindres at disse atomvåpnene moderniseres slik det foreligger planer om i USA.
Videre nedrustning. Det er viktig at USA og Russland kommer i gang med nye forhandlinger om reduksjon av atomvåpen. Det eksisterer i dag ingen avtale som omfatter taktiske atomvåpen. En avtale om slike våpen ville også ha styrket den nye START-avtalen om reduksjon av strategiske atomvåpen. Samtidig er det viktig at atomvåpenstatene hver for seg gjennomfører reell nedrustning som også må innebære stopp i pågående omfattende moderniseringsprogram.
Rakettskjold. NATO-land er i ferd med å koble seg til USAs omfattende program for en ny type rakettskjold. Dette gjelder også Norge. De mer avanserte delene av det nye rakettskjoldet oppfattes av Russland som en trussel mot egen sikkerhet, og vil bidra til å svekke START og skape et klima for russisk atomopprustning. I Norge er omfanget av det planlagte rakettskjoldet underkommunisert. Norge var for noen år siden motstander av planer om et omfattende rakettskjold i Europa. Norge kan ikke i dag fravike dette ståstedet, og må i stedet ta initiativ til å bremse planene om det nye rakettskjoldet, og ikke minst hvordan Norge selv lar seg involvere militært og teknologisk.
Tillitsskapende arbeid. Det har stor betydning for NATO-landenes sikkerhet at det er tillit mellom NATO og Russland. En forutsetning for tillit er åpenhet. Vi støtter initiativet fra Norge og ni andre NATO-land i brev til NATOs generalsekretær av 15.04.2011 der de fremmer sju forslag i retning av økt åpenhet og tillit vedrørende de taktiske atomvåpnene i Europa.
Internasjonalt foreligger det mange analyser og forslag vedrørende NATOs utfordringer. Vi kan vise til brev av 12.07.2011 fra NGO-organisasjoner til NATOs generalsekretær, se her. Vi kan eksempelvis også vise til IFAR2 der det ligger et omfattende materiale.