15. april er Aksjonsdagen mot militæret forbruk. Ni stater bruker over 100 mrd USD hvert år på atomvåpen (1), mens beregninger viser at innen to år vil over 1 mrd mennesker tjene mindre enn Verdensbankens grense for ekstrem fattigdom på 1,25 USD per dag (2). Brukes disse våpnene, vil det føre til ruin for verdensøkonomien, undergrave en bærekraftig utvikling og øke allerede eksisterende skjevfordeling av ressurser.
Den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen (ICAN) fremholder derfor at bare det at atomvåpen eksisterer, har humanitære konsekvenser. “Hver dollar brukt på atomvåpen, er en prioritering av offentlige ressurser vekk fra helse, utdanning og fattigdomsbekjempese,” sier Arielle Denis, ICAN-koordinator i Geneve. Kina, Nord-Korea, Frankrike, India, Israel, Pakistan, Russland, Storbritannia og USA har til sammen omtrent 17 300 atomvåpen (3). I følge Global Zeros statistikker investere mer enn 1 billion USD over de neste ti årene på modernisering og vedlikehold av sine atomvåpenarsenaler (1). Videre vil enhver bru av atomvåpen ha katastrofale humanitære konsekvenser. “I tillegg til kostanden ved å utvikle og vedlike holde atomvåpen, vil bruk av disse våpnene få alvorlige følger for utvikling, fattigdom, sult og sosialt likeverd,” sier Ray Acheson som er styremedlem I ICAN. Hennes kapittel i den nylig utgitte studien “Unspeakable Suffering” (4) beskriver hvordan en atomvåpensprengning vil skade og ødelegge liv, livsgrunnlag og infrastruktur. Dette vil føre overlevende på flukt, gi stor problemer med mat- og energileveranser i utsatte områder, påvirke lokal handel og global økonomi og få ringvirkninger i finanssektorer og aksjemarkeder verden over. Disse katastrofale følgene ble grundig diskutert på UDs konferanse om de humanitære konsekvensene av atomvåpen i mars i år (5). På konferansen ble 130 land konfrontert med atomvåpenenes grusomhet, og innså at de både kan og må ta ansvar for å forhindre at atomvåpen brukes. Bruk av atomvåpen vil trolig føre til en nedgang i verdensøkonomien som igjen vil underminere arbeidet med å nå FNs tusenårsmål og annet arbeid mot fattigdom. Under slik økonomisk nedgang er det vanlig at industriallisete land kutter i sine bistandsbudsjetter, mens vi ser en nedgang i utviklingslandenes egen økonomi. “Utviklingen, moderniseringen og vedlikeholdet av atomvåpen og risikoen for en atomvåpenulykke eller krig finner sted i en verden hvor vi allerede sliter med å nå tusenårsmålene og hvor både både internasjonale og nasjonale ulikheter er utbredte,” sier Acherson. Som del av Aksjonsdagen mot militæret forbruk, oppfordrer ICAN statsledere og sivilsamfunner til å handle for et forbud mot atomvåpen. “At atomvåpen mister sin rolle og status, og folk stiller spørsmål til kostnadene disse våpnene fører med seg, gir rom for ikke-atomstatene til å utfordre verdens atomvåpenavhengighet og kreve et forbud mot atomvåpen,” avslutter Denis. 1 http://www.globalzero.org/files/scott/Global%20Zero%20Cost%20Study,%20June%202011.pdf 2 http://www.un.org/millenniumgoals/pdf/MDG%20Report%202012.pdf 3 http://www.fas.org/programs/ssp/nukes/nuclearweapons/nukestatus.html 4 http://www.reachingcriticalwill.org/resources/publications-and-research/publications/7422-unspeakable-suffering-the-humanitarian-impact-of-nuclear-weapons 5 http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/tema/humanitart-arbeid/humimpact_2013.html?id=708603 Øvrig informasjon: http://www.icanw.org http://www.article36.org/cat2-nuclear-weapons/banning-nuclear-weapons-2/