Internasjonale Leger mot atomvåpen (IPPNW) og deres amerikanske datterorganisasjon, Leger for sosialt ansvar (PSR), utga i dag en ny rapport som viser at mer enn to milliarder mennesker, en fjerdedel av verdens befolkning, vil stå i fare for å bli rammet av hungersnød som følge av kun en liten atomvåpenatomvåpenkrig tilsvarende det en kan se for seg mellom India og Pakistan eller ved bruk av kun en liten del av amerikanske eller russiske arsenaler. “En atomkrig som kun involverer en ørliten ande av verdens atomvåpenarsenaler, vil kunne resultere i massedød av globale dimensjoner - langt mer omfattende enn tiligere antatt,” sier rapportens forfatter og IPPNW medpresident, Ira Helfand.
Nuclear famine: two billion people at risk Ira Helfand, IPPNW, 2. utg. 10. desember 2013. En rekke studier har de siste årene vist at en begrenset, regional atomkrig mellom India og Pakistan vil kunne føre til betydelige klimaendringer over hele jorden. I 2012 ble det publisert to studier om mulige virkninger av disse klimaendringene på produksjonen av mat. Den ene viste at maisavlingene i USA ville falle med gjennomsnittlig 10 % i en tiårsperiode, med det største fallet, ca. 20 %, i det femte året. Det ville bli et lignende fall i soyaproduksjonen, med det største fallet, igjen 20 %, i det femte året.1 Den andre viste et betydelig fall i Kinas risproduksjon, gjennomsnittlig 21 % i de fire første årene og 10% i de neste seks årene.2 En tredje studie, som ble ferdig høsten 2013, viste et enda større fall i Kinas produksjon av hvete, hele 50% i det første året og gjennomsnittlig 30% for resten av tiåret etter krigen.3 Knappheten på mat ville aggraveres av økte matpriser som ville gjøre mat uoppnåelig for hundrevis av millioner av verdens fattigste. Selv om landbruksmarkedene ville funksjonere normalt, ville ytterligere 215 millioner mennesker i løpet av ti år føyes til de 870 millioner som allerede er underernærte i utgangspunktet. Men, markedene ville ikke funksjonere normalt. Betydelig, vedvarende svikt i landbruket over en lengre periode ville nesten sikkert lede til panikk og hamstring i internasjonal skala fordi mateksporterende land ville innstille eksporten for å sikre adekvat mattilførsel for egen befolkning. Kaoset og sammenbruddet i landbruksmarkedene ville ytterligere bidra til knappheten på mat. De 870 millioner mennesker i verden som i dag er kronisk underernært har et basisforbruk på 1750 kalorier eller mindre per dag. Selv et fall på 10 % ville sette hele denne gruppen i fare. Dessuten ville den antatte eksportstansen fra kornproduserende land true mattilgangen til flere hundre millioner mennesker som har adekvat ernæring i dag, men som lever i land som er avhengige av matimport. Endelig ville også mer enn en milliard mennesker i Kina stå overfor alvorlig usikkerhet med hensyn til til mattilgang. Antallet mennesker truet av hungersnød etter en begrenset atomkrig kunne bli godt over to milliarder. Disse studiene demonstrerer behovet for flere undersøkelser og understreker det tvingende behovet for så raskt som overhodet mulig å starte forhandlinger om å forby og eliminere atomvåpen og faren for atomkrig. Les hele rapporten her ---------- 1, Ozdogan, Mutlu, Alan Robock, and Christopher Kucharik, 2012: Impacts of Nuclear Conflict in South Asia on Crop Production in the Midwestern United States. 2, Xia, Lili, and Alan Robok, 2012: Impacts of Nuclear Conflict in South Asia on Rice Production in Mainland China. Climatic Change. 3, Xia, L, Robock, A., Mills, M., Stenke, A., Helfand, I., “Global famine after a regional nuclear war” submitted to Earth’s Future October 2013.