The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) er i dag den ledende globale kampanjen for et forbud mot atomvåpen. ICAN er en grasrotskampanje som knytter sammen mange ulike sivilsamfunnsaktører i arbeidet for å fjerne atomvåpen. ICAN har nå (oktober 2015) 424 partnerorganisasjoner fra 95 land. Gjennom dette brede partnerskapet har ICAN mobilisert store samfunnsgrupper til å legge press på sine respektive regjeringer for å bidra til å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen.

The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) er i dag den ledende globale kampanjen for et forbud mot atomvåpen. ICAN er en grasrotskampanje som knytter sammen mange ulike sivilsamfunnsaktører i arbeidet for å fjerne atomvåpen. ICAN har nå (oktober 2015) 424 partnerorganisasjoner fra 95 land. Gjennom dette brede partnerskapet har ICAN mobilisert store samfunnsgrupper til å legge press på sine respektive regjeringer for å bidra til å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen.

ICAN har arbeidet for å få nedrustningsdebatten til å ta utgangspunkt i den katastrofale humanitære trusselen som atomvåpen utgjør, ved å sette søkelys på deres unike ødeleggelseskapasitet; at våpnene ikke kan skille mellom sivile og militære mål; at de også vil ramme medisinsk infrastruktur og gjøre hjelpetiltak umulig; at de vil gi langvarige helseeffekter på grunn av radioaktiv stråling; og at selv en begrenset atomkrig vil føre til langsiktige klimatiske forstyrrelser som kan medføre sultedød for milliarder av mennesker.

Til tross for forpliktelsene om nedrustningsforhandlinger i henhold til ikke-spredningsavtalen (NPT), har atomvåpenstatene ikke vist noen reell vilje eller evne til nedrustning de siste tiårene. Nedrustningskonferansen i Geneve har ikke levert noen resultater og handlingsplanen for tilsynskonferansen for NPT 2010 er ikke blitt fulgt opp. Faktisk har alle atommaktene startet opp omfattende modernisering av sine atomvåpenarsenaler. Fortsatt finnes det over 16 000 atomstridshoder i verden, omkring 2000 av dem klare til utskytning på minutters varsel.

Atomvåpen er det eneste masseødeleggelsesvåpen som det ikke finnes noe eksplisitt folkerettslig forbud mot. Det er økende oppslutning blant verdens stater om at atomvåpnene bare kan fjernes gjennom et internasjonalt juridisk rammeverk som inkluderer en konvensjon mot atomvåpen. Et internasjonalt forbud mot å lage, inneha, true med eller bruke atomvåpen ville delegitimere og stigmatisere atomvåpen og dermed bli et viktig instrument for fjernelse av disse våpnene

ICAN har gitt et avgjørende bidrag til at mange stater, internasjonale organisasjoner og andre aktører har:

  • Erkjent at all bruk av atomvåpen vil medføre katastrofale humanitære konsekvenser
  • Erkjent at det finnes en universell humanitær begrunnelse for å forby atomvåpen, også for stater som ikke har disse våpnene
  • Erkjent at de atomvæpnede statene har en forpliktelse til å fjerne sine atomvåpen

ICAN har vært en avgjørende kraft for å endre den politiske diskursen om atomvåpen, fra å handle om sikkerhetspolitiske argumenter til å ta de humanitære argumentene på alvor. ICAN har – sammen med en bred koalisjon av humanitære og ikke-statlige aktører – fremmet et konkret handlingsalternativ der ikke-atomvåpenstater kan lede an og dermed legge et press på atomvåpenstatene om å oppfylle sine nedrustningsforpliktelser og starte arbeidet med å eliminere atomvåpen. ICAN har oppmuntret og oppfordret ikke-atomvåpenstater til å ta større ansvar for nedrustningsprosesser. Stadig flere stater uttrykker nå støtte til en multilateral forhandlingsprosess for en avtale som forbyr atomvåpen.

 

ICANs rolle i det humanitære initiativet

De senere årene har det blant et økende antall atomvåpenfrie stater vokst frem en vilje til å endre debatten om atomvåpen og nedrustning bort fra hensynet til strategisk stabilitet og gjensidig avskrekking, over til de uakseptable humanitære konsekvensene av atomvåpnene.  

ICAN har jobbet systematisk for å spre de humanitære argumentene for atomvåpennedrustning. Under Tilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen i 2010 organiserte ICAN en rekke sideordnete møter, samordnet sivilsamfunnsaktørenes innspill og holdt løpende oversikt over konferanseforhandlingene. At sluttdokumentet både inneholdt referanser til de humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen og til idéen om en konvensjon mot atomvåpen, kan tas til inntekt for at ICANs synspunkter ble tillagt vekt. ICAN har også vært aktivt tilstede på de årlige forberedende NPT-møtene og oppfordret deltakende stater til å legge vekt på de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen. Ved NPT PrepCon 2012 sluttet 16 land seg seg til en slik uttalelse, mens tilsvarende tall for NPT PrepCom i 2013 var 79.

ICAN var en av hovedsamarbeidspartnerne på vegne av sivilsamfunnet på den første International Conference on the Humanitarian Impact of Nuclear Weapons  i Oslo 4.-5. mars 2013. Før konferansen brukte ICAN sitt internasjonale nettverk for å oppfordre verdens regjeringer til å delta i konferansen. At hele 127 stater deltok, må langt på vei tilskrives denne innsatsen. Under konferansen fikk representanter fra ICAN og andre ikke-statlige organisasjoner delta og legge frem sine synspunkter, noe som etter mange deltakeres mening bidro vesentlig til at konferansen fikk så stor betydning.

Umiddelbart før statskonferansen arrangerte ICAN en sivilsamfunnskonferanse ICAN Civil Society Forum 2013 i Oslo som samlet over 500 deltakere og 200 organisasjoner fra 60 land. Forumet inneholdt blant annet ekspertanalyser om de humanitære risikoene ved bruk av kjernefysiske våpen , personlige vitnesbyrd fra ofrene fra bombingen av Hiroshima og av prøvesprengninger av atomvåpen, og workshops der man diskuterte strategier og handlingsplaner.

ICAN var også en aktiv samarbeidspartner for den andre internasjonale konferansen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen i Nayarit, Mexico 13-14. februar 2014 og for den tredje tilsvarende konferansen (HINW14) i Wien 8.-9. desember 2014. Også ved denne siste anledningen ble det arrangert et forutgående ICAN Civil Society Forum 2014 med over 600 deltakere fra 70 land.

Under alle tre statskonferansene la ICAN frem sine synspunkter i plenum og i sideordnete arrangementer, og hadde løpende kontakt med deltagende delegasjoner. HINW14 samlet hele 158 land og endte med at vertslandet Østerrike avga et løfte (The Austrian Pledge) om å å samarbeide med alle relevante interessenter, stater, internasjonale organisasjoner, Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen, parlamentarikere og det sivile samfunn i bestrebelsene på å stigmatisere, forby og avskaffe atomvåpen i lys av deres uakseptable humanitære konsekvenser og tilknyttede risikoer.” Østerike har nå invitert alle stater til å slutte seg til dette initiativet.

ICAN har også arbeidet aktivt for å fremme de humanitære aspektene av atomvåpen i ulike andre fora. Disse synspunktene har vunnet økende internasjonal oppslutning. Mens en fellesuttalelse i FNs hovedforsamling høsten 2012 fra Sveits (Joint Statement on the humanitarian dimension of nuclear disarmament) fikk støtte fra 35 land, sluttet hele 155 land seg til en tilsvarende fellesuttalelse fra New Zealand høsten 2014.

 

Andre ICAN aktiviteter

Som sin første oppgave, bidro ICAN i 2007 til at en oppdatert versjon av Modellkonvensjonen fra 1997 ble publisert i boken Securing Our Survival. The Case for a Nuclear Weapons Convention. International Physicians for the Prevention of Nuclear War, International Association of Lawyers Against Nuclear Arms, International Network of Engineers and Scientists Against Proliferation, 2007.

Den oppdaterte modellkonvensjonen ble samme år lagt frem for FNs hovedforsamling av Costa Rica og Malaysia. FNs generalsekretær Ban Ki-Moon viste til denne modell-konvensjonen som et godt utgangspunkt for forhandlinger, da han i 2008 la frem sin 5-punkts plan for atomvåpennedrustning.

I 2008 ble ICAN invitert til å delta på vegne av sivilsamfunnet i International Commision og Nuclear Non-Proliferation and Disarmament (ICNND) som ble etablert av den australske og japanske regjering.

Et ledd i å delegitimere og stigmatisere atomvåpen er å sette negativt søkelys på investeringer. I 2012 lanserte ICAN Australia den første Don’t Bank on the Bomb rapporten som identifiserte over 300 finansinstitusjoner i 30 land med investeringer i atomvåpenproduksjon. Rapporten vakte betydelig medieinteresse og ble benyttet av kampanjemedarbeidere i ulike land til å legge press på disse private og offentlige institusjonene om å de-investere i slik virksomhet. Oppdaterte og utvidete versjoner av rapporten er blitt offentliggjort i 2013 og i 2014.

I de senere årene har ICAN avholdt en årlig Nuclear Abolition Day, som har inkludert ikke- voldelige gatedemonstrasjoner, konserter, utstillinger, våkenetter, marsjer og pedagogiske verksteder. Hensikten er å øke folks bevissthet om de katastrofale humanitære konsekvensene av atomvåpen og bygge politisk støtte for forhandlinger om en traktat som forbyr slike våpen.

ICAN har alene eller i samarbeid med partnerorganisasjoner utviklet innovative måter å kommunisere sitt budskap på gjennom sosiale medier. Brosjyren Katastrofale humanitære konsekvenser (2012) foreligger nå i åtte språk. Publikasjonen Unspeakable Suffering. The humanitarian Impact of Nuclear Weapons ble lansert på den første internasjonale konferansen om humanitære konsekvenser av atomvåpen i Oslo, 2013. Andre nyere publikasjoner er:

·       Ban Nuclear Weapons Now (2013).

·       Banning Nuclear Weapons: A Pacific Islands Perspective (2014)

·       Banning Nuclear Weapons: An African Perspective (2014

På nettsidene www.icanw.org og www.goodbyenuk.es har ICAN samlet kjerneinformasjon om atomvåpen og nødvendigheten av et forbud, samt løpende informasjon om pågåpende og planlagte aktiviteter.

 

Struktur og organisering

ICAN ble etablert i 2006 av den australske Medical Association for the Prevention of War (MAWP) etter at Tilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen (NPT) i 2005 ikke klarte å forenes om et felles sluttdokument. Dette var for mange en bekreftelse på at de etablerte nedrustningsprosessene ikke fungerte, og at atommaktene ikke var interessert i å følge opp sine nedrustningsforpliktelser. Samme år ble ICAN gjort til en hovedaktivitet for International Physicians for the Prevention of Nuclear War.

ICAN ble lansert som en uavhengig internasjonal kampanje  i Wien i 30. april 2007 i forbindelse med et møte mellom partene i ikke-spredningsavtalen (NPT). Nasjonale lanseringer har også funnet sted i blant annet i Canada, Frankrike, India, Italia, Malaysia, Norge, Sverige, Romania, Danmark, Tyskland, Østerrike, Israel, Egypt, Tyrkia, Bahrain, Nederland, Storbritannia og USA.

I 2011 etablerte ICAN et internasjonalt sekretariat i Geneve. I de påfølgende årene er det kommet på plass kampanjemedarbeidere i en lang rekke land, inkludert mange lavinntektsland. ICAN har også lykkes med å engasjere hundrevis av unge frivillige aktivister i ulike land til å gjøre kampen mot atomvåpen til sin sak.

Fra 2014 ledes ICAN av Beatrice Fihn, Executive Director, og en internasjonal styringsgruppe med representanter fra 10 partnerorganisasjoner.

Blant de internasjonale ICAN-partnerne er: