Søndag 22. januar 2023 er det to år siden FNs atomvåpenforbud trådte i kraft og atomvåpen ble forbudt etter internasjonal rett.
Det skjedde etter at 50 stater hadde ratifisert forbudet.
FNs atomvåpenforbud forbyr alle aktiviteter relatert til atomvåpen og styrker normen mot disse masseødeleggelsesvåpnene. Traktaten er vårt kraftigste verktøy for å presse atomvåpenstatene til forhandlinger om gjensidig nedrustning.
FNs atomvåpenforbud holder alle ansvarlige. Norge, som en atomvåpenmedskyldig stat, kan ikke lenger føre en spagatpolitikk der vi på den ene siden krever å bli beskyttet av atomvåpen og på den andre siden sier vi ønsker en verden fri for disse våpnene. Ved å stå utenfor FNs atomvåpenforbud legitimerer Norge atomvåpen, i sterk kontrast til de 92 statene som har signert forbudet.
Vi ser allerede at forbudet har effekt, blant annet trekker finansinstitusjoner seg ut av atomvåpenindustrien.
I juni møttes alle statspartene til FNs atomvåpenforbud i Wien for å sikre traktatens framgang. Statene kom med en krystallklar fordømmelse av alle trusler med atomvåpen og er dermed med på å styrke tabuet mot disse våpnene. Videre ble statspartene enige om en plan med konkrete steg og handlingspunkter for å nå målet om en verden uten atomvåpen, og å sikre støtte til ofre for atomvåpen og miljøsanering av forurensede områder.
I en tid der faren for bruk av atomvåpen øker, må vi svare med fordømmelse, og være tydelige på at masseødeleggelsesvåpen er uakseptabelt. Det gjør statene som har sluttet seg til FNs atomvåpenforbud, og det bør Norge bli med på.