Hundretusener verden over går nå i demonstrasjonstog mot global oppvarming, slik hundretusener protesterte mot atomvåpen under den kalde krigen.
De færreste kjenner til at det finnes omfattende forbindelser mellom de to. Ved fjorårets landsmøte ble det opprettet en arbeidsgruppe for å utrede om Norske leger mot atomvåpen skulle inkorporere arbeid mot global oppvarming i sin virksomhet. Etter en helhetlig vurdering har styret vedtatt at man ikke skal utvide foreningens virksomhetsområde. Arbeidsgruppens rapport til styret viser likevel til at det finnes betydelige sammenhenger mellom atomvåpen og global oppvarming, og mer kunnskap om dette kan tjene begge formålene. Arbeid for å forebygge klimaendringer kan redusere risikoen for atomkrig, og arbeidet for en atomvåpenfri verden er et kritisk ledd i å sikre et stabilt klimasystem.
Utviklingen går uhyggelig raskt på begge områder. Januar 2020 ble den varmeste januar-måneden som er registrert siden man begynte med systematiske værobservasjoner, hele 1,15 ˙C varmere enn månedsgjennomsnittet for det 20. århundret (1). Den 23. januar 2020 ble dommedagsklokka stilt til 100 sekunder på midnatt på grunn av dobbeltrusselen fra global oppvarming og atomvåpen (2). I februar offentliggjorde det amerikanske forsvarsdepartementet at den nye ubåtbaserte missilen W76-2 var satt ut i felten med taktiske atomstridshoder, kort tid etter at russerne hadde lansert sin atomdrevne, hypersoniske Avangard-rakett.
En varmere verden – klimaendringer øker risiko for konflikt
Siden 1880 har jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur økt med litt over 1 ˙C (3). Mesteparten av temperaturstigningen har kommet etter 1975, og den skyldes i all hovedsak klimagassen CO2.
Partene til Parisavtalen har siden 2015 forpliktet seg til å begrense oppvarmingen til 1,5 – 2˙C, men den globale innsatsen for dette målet er svært mangelfull. Selv om alle løftene om klimagassreduksjoner levert ved Parisavtalens inngåelse skulle innfris, forventes det ifølge FNs miljøprogram en temperaturøkning mot slutten av dette århundret på 2,8 – 3,3 ˙C (4). Ved en så stor oppvarming vil verden i 2100, ifølge Miljødirektoratet, være «nærmest ugjenkjennelig sammenliknet med 2020.» (5)
Selv om man lykkes i det internasjonale arbeidet for å innfri 2˙C-målet, kommer likevel oppvarmingen til å påvirke samfunnet på uforutsigbare måter. Klimaendringene vil kunne føre et stort antall mennesker på flukt fra sine hjem, destabilisere deler av verden, og skjerpe eksisterende konfliktlinjer. Amerikanske The Center for Climate and Security vurderer en oppvarming på 1-2 ˙C som en «svært høy sikkerhetsrisiko», og 2-4 ˙C som sikkerhetspolitisk katastrofalt (6).
Verdens farligste sted kan bli enda farligere
Sør-Asia er et område som er særlig sårbart i denne sammenhengen, og Pakistan regnes blant de landene i verden som allerede nå rammest hardest av klimaendringer (7). Både India og Pakistan forventes å oppleve mer ustabile og ekstreme værutslag. Flere hetebølger vil føre til tørke og tap av avlinger, mens nedsmelting av isbreer i Himalayafjellene, sammen med perioder med ekstrem nedbør, vil bidra til nye flomkatastrofer lik den som rammet Pakistan i 2010 (8).
I et lengre tidsperspektiv kan isbreene tape så mye masse at flere hundre millioner mennesker i India, Pakistan og Kina risikerer å miste vannforsyningen. India og Pakistan står allerede i konflikt over Kashmir, et område som inneholder flere viktige elveløp, og konflikten kan raskt eskalere dersom det blir rift om tilgang på noe så grunnleggende som vann. Det samme kan føre til nye spenninger i grenseområdene mellom India og Kina (9).
«Det er et nytt hav som åpner seg» (10)
Arktis er et annet område som gjennomgår raske og gjennomgripende endringer grunnet global oppvarming. Lokale forhold fører til at temperaturene øker langt mer i arktiske strøk enn de gjør lengre sør på den nordlige halvkulen. Dette går hardt utover havisen; mer enn halvparten av flerårsisen i Arktis har forsvunnet siden 2002 (11). Sommerisen kan forsvinne helt fra polhavet i løpet av de neste 10-20 årene, og gitt dagens trender i klimagassutslipp kan Barentshavet bli isfritt året rundt fra midten av århundret (12). Smeltende havis åpner nye ruter for skipstrafikk, og nye områder for uthenting av mineralressurser så vel som olje og gass.
Nordishavet er fra tidligere hjem til størstedelen av Russlands atomubåtflåte, og de siste årene har Russland økt sin militære aktivitet i Arktis betydelig, blant annet med tre nye militærbaser nord for polarsirkelen (13). Kina har ingen militær tilstedeværelse i Arktis, men har de siste årene gjort store økonomiske og strategiske investeringer i området. Det er ikke lenge siden Kina utnevnte seg til en «nær-arktisk stat,» og landet har sjøsatt isbrytere som ledd i sin ambisjon om å skape en «polar silkevei» (14). USAs forsvarsdepartement publiserte i 2019 et nytt strategidokument for Arktis som framhever disse forhold som vesentlige utfordringer mot USAs interesser (15).
Eksisterende internasjonale avtaler og regelverk sørger for at Arktis i dag er et område preget av stabilitet og samarbeid. Det er vesentlig for atomsikkerheten at det fortsetter slik, også når polhavet åpner seg.
Atomenergi – klimasakens tveeggete sverd
Et sentralt debattema innenfor miljø- og klimaorganisasjoner er hvorvidt en større utbygging av atomkraft – en energikilde forbundet med svært lave CO2-utslipp sammenliknet med fossile kilder – er ønskelig eller nødvendig for å oppnå klimamålsetninger.
IPCC har i sin SR15-rapport modellert mulige utviklingsbaner som har høy grad av sannsynlighet for å begrense global oppvarming til 1,5 grader fra førindustriell tid. De fleste av modellene forutsetter en økning i energiproduksjon fra kjernekraft, mens noen viser til reduksjon eller til og med avskaffelse av kjernekraft innen utgangen av dette århundret (16).
Enkelte IPPNW-organisasjoner har tatt en klar stilling mot kjernekraft på grunn av potensielle forbindelser til militære formål og våpenproduksjon. Sikkerhetspolitiske miljøer uttrykker bekymring for at klimakrisen kan framskynde utbygging av kjernekraft i land som Nigeria, Egypt, og Filippinene, som har begrenset kapasitet til å sikre teknologien mot misbruk. Stater med ambisjon om å skaffe seg atomvåpen kan også tenkes å bruke klimakrisen som argument for å videreutvikle sivile atomenergiprogrammer. (6)
Klimaendringer øker risikoen for at sivile eller militære atomanlegg kan bli rammet av naturkatastrofer, med potensielt svært skadelig utslipp av radioaktivitet. I etterkant av Fukushima-ulykken er det stilt spørsmål ved om USAs kystnære atomkraftanlegg har tilstrekkelig beredskap mot havstigning og oversvømmelse (17). Tørke og skogbranner har i Russland kommet faretruende nært de store prosesseringsanlegg for radioaktivt materiale ved Mayak og Sarov (18).
En kaldere verden – atomvåpens katastrofale klimakonsekvenser
Det har lenge vært kjent at store vulkanutbrudd kan tilføre så mye støv og aske til atmosfæren at de kan ha en kraftig nedkjølende effekt på jordens klima. 1816 ble døpt «året uten sommer,» noe man senere knyttet til det store utbruddet i den indonesiske vulkanen Tambora året før (19). Kort tid etter de første atomvåpen ble utviklet kom tanken om at det samme kunne skje ved en atomkrig.
En mulig sammenheng mellom atomvåpen og klima ble beskrevet allerede i 1952.
Bruk av atomvåpen i en konflikt vil – avhengig av våpnenes styrke, antall, og detonasjonshøyde – føre til omfattende ildstormer. Store mengder radioaktive partikler og støv vil dras høyt opp i atmosfæren. Svart sot, særlig fra brennende byer, vil i løpet av få uker kunne spre seg over store deler av kloden og sperre for sollyset. Jordens overflate blir raskt nedkjølt. Mindre solenergi fører samtidig til mindre nedbør; jorden blir kaldere og tørrere, med svikt i avlinger og sult som uunngåelig følge.
Ordet «atomvinter» ble først tatt i bruk tidlig på 1980-tallet for å beskrive dette fenomenet. Begrepet ble raskt politisert. Den mye omtalte «TTAPS»-artikkelen fra 1983, med astronomen Carl Sagan på forfatterlisten, varslet sommertemperaturer helt ned til -25˙C i etterkant av en atomkrig (20). Ideen møtte motbør fra sterke økonomiske interesser, og Sagan og hans medforfattere ble anklaget for å ha overdrevet sine resultater i politisk øyemed (21).
Nyere modeller bekrefter likevel atomvinter-fenomenet, ikke bare ved fullskalakrig mellom stormakter, men også som et mulig utfall etter en mindre, regional atomkrig. I fjor publiserte Owen B. Toon m.fl. en detaljert utredning av ringvirkningene til en eventuell atomkrig mellom India og Pakistan, der landene til sammen rettet 250 atomstridshoder med 15-kilotonns sprengkraft hver mot urbane mål (22). Ifølge forfatterne vil en slik konflikt føre til ca. 3 ̇C global nedkjøling, 15-30 % reduksjon i global nedbør, og 15-30 % reduksjon i global plantevekst.
IPPNW-studien «Nuclear Famine» fra 2013 varslet at ca. 2 milliarder mennesker kan rammes av sult i et slikt scenario (23). Den ferske analysen fra Toon og medforfattere konkluderer med at sultkatastrofen kan ramme mange flere.
Felles trusler med mulighet for felles handling
Atomvåpen og klimakrisen er globale, eksistensielle trusler, der løsningene ligger i komplekse avtaleverk mellom land med ubalanserte maktforhold. Begge gjelder problemer der det vitenskapelige grunnlaget er godt forstått, men hvor politisk løsningsvilje mangler.
Flere forfattere har tatt til orde for at framgang på det ene området kan skape et grunnlag for samarbeid som også kommer det andre til gode. Rapporten The Climate Nuclear-Nexus fra World Future Council beskriver flere steg som kan bringe oss nærmere «dobbelt null» - en verden uten overflødige klimagassutslipp og uten atomvåpen. En atomvåpenfri sone i Arktis kan for eksempel redusere behovet for militær tilstedeværelse, og gi grobunn for styrket samarbeid om både nedrustning og miljøvern. Større utbredelse av fornybar energi kan frigjøre flere stater fra sin avhengighet til olje- og gassprodusenter, og dermed forenkle samarbeid om transnasjonale mål. Juridiske rammeverk – både folkeretten og nasjonale domstoler – kan anvendes mot begge problemområder (24).
Organisasjonen Nuclear Ban i USA tar til orde for en mer håndfast forbindelse mellom nedrustning og det grønne skiftet. I rapporten Warheads to Windmills: How to Pay for a Green New Deal gjør de rede for hvor mye menneskelige og økonomiske ressurser som går til atomvåpenproduksjon i USA, og viser at en utfasing av atomvåpenindustrien vil frigjøre store midler og betydelig kompetanse til arbeid mot utslipp av klimagasser (25).
Leger mot global oppvarming
Norske leger mot atomvåpen har valgt å beholde sin formålsparagraf uendret for å kunne opprettholde fullt trykk i kampen mot atomvåpen. Så er også arbeidet mot atomvåpen et svært viktig ledd i å sikre et stabilt klimasystem, og forebygge risikoen for global nedkjøling og hungersnød.
Heldigvis har leger og andre helsepersonell også begynt å engasjere seg mot den eksistensielle trusselen som klimakrisen representerer. Foreninger som arbeider mot klimaendringer fra et helseperspektiv dukker nå opp i mange land, og flere tar sannsynligvis lærdom fra IPPNWs og ICANs arbeidsmåter. Høsten 2019 var undertegnede selv med på å initiere den norske underskriftskampanjen «Legenes klimaaksjon,» og denne planlegges videreført og etablert som egen forening i 2020.
Ved å formidle klimaendringer som et helseanliggende kan man også på klimafeltet snu den politiske og offentlige samtalen, fra primært å omhandle økonomiske perspektiver, til en humanitær og medisinsk vinkling (26). Begge bevegelser har mye å lære av hverandre. Atomvåpensaken kan trenge sin Greta Thunberg; klimakrisen har bruk for en forbudsavtale.
Artikkelen er skrevet av Knut Mork Skagen, lege i spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri ved St. Olavs Hospital, og nestleder i Leger mot atomvåpen.
Illustrasjonsfoto: Stefan Müller / CC BY (creativecommons.org)
Referanser:
1. National Oceanic and Atmospheric Administration. NOAA National Centers for Environmental Information. [Internett] 13 februar 2020. [Sitert: 2 mars 2020.] https://www.noaa.gov/news/january-2020-was-earth-s-hottest-january-on-record
2. Bulletin of the Atomic Scientists. Doomsday Clock. Bulletin of the Atomic Scientists. [Internett] 23 januar 2020. [Sitert: 2 mars 2020.] https://thebulletin.org/doomsday-clock/current-time/
3. NASA. New Studies Increase Confidence in NASA's Measure of Earth's Temperature. NASA News & Feature Releases. [Internett] 23 mai 2019. [Sitert: 2 mars 2020.] https://www.giss.nasa.gov/research/news/20190523/
4. UNEP. Emissions Gap Report 2019. UN Environment Programme. [Internett] 26 nov 2019. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.unenvironment.org/resources/emissions-gap-report-2019
5. Miljødirektoratet. Tre forskjellige historier om en varmere verden mot 2100. Miljødirektoratet. [Internett] 16 okt 2018. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1118/m1118.pdf
6. The Center for Climate and Security. A Security Threat Assessment of Global Climate Change. The Center for Climate and Security. [Internett] 24 feb 2020. [Sitert: 2 mar 2020.] https://climateandsecurity.org/a-security-threat-assessment-of-global-climate-change/
7. Eckstein D, m.fl. Global Climate Risk Index 2020. Bonn : Germanwatch, 2020. https://germanwatch.org/en/17307
8. Sathar Z, m.fl. Climate Change, Resilience, and Population Dynamics in Pakistan: A Case Study of the 2010 Floods in Mianwali District. Pakistan : Population Council, 2018. https://www.popcouncil.org/uploads/pdfs/2018PGY_ClimateChangePakistan.pdf
9. Klare, M. How Rising Temperatures Increase the Likelihood of Nuclear War. The Nation. [Internett] 27 jan 2020. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.thenation.com/article/archive/nuclear-defense-climate-change/
10. Rowe, E W, m.fl. A Governance and Risk Inventory for a Changing Arctic. NUPI / Woodrow Wilson International Center for Scholars. [Internett] 12 feb 2020. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.nupi.no/nupi/Publikasjoner/CRIStin-Pub/A-Governance-and-Risk-Inventory-for-a-Changing-Arctic
11. Kwok R. Arctic sea ice thickness, volume, and multiyear ice coverage: losses and coupled variability (1958–2018). Environmental Research Letters. 2018;13(10):105005. https://doi.org/10.1088/1748-9326/aae3ec
12. Onarheim I, Eldevik T, Smedsrud L, Stroeve J. Seasonal and Regional Manifestation of Arctic Sea Ice Loss. Journal of Climate. 2018;31(12):4917-4932. https://doi.org/10.1175/JCLI-D-17-0427.1
13. Nurlan A. Russia’s Military Capabilities in the Arctic. Diplomaatia. [Internett] 25 jun 2019. [Sitert: 2 mar 2020.] https://icds.ee/russias-military-capabilities-in-the-arctic/
14. Stensdal I. China’s Arctic Policy – what now? Den norske atlanterhavskomité. [Internett] 6 jul 2018. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.atlanterhavskomiteen.no/post/17186298/china%E2%80%99s-arctic-policy-%E2%80%93-what-now
15. Office of the Under Secretary of Defense for Policy. defense.gov. Department of Defense Arctic Strategy. [Internett] jun 2019. [Sitert: 2 mar 2020.] https://media.defense.gov/2019/Jun/06/2002141657/-1/-1/1/2019-DOD-ARCTIC-STRATEGY.PDF
16. IPCC. IPCC. Global Warming of 1.5˙C. [Internett] okt 2018. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.ipcc.ch/sr15/
17. Flavell C, Lin J C F. U.S. Nuclear Power Plants Weren’t Built for Climate Change. Bloomberg Businessweek. [Internett] 18 apr 2019. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.bloomberg.com/graphics/2019-nuclear-power-plants-climate-change/
18. Digges C. Russian drought and forest fires now pose dangers to Chernobyl area and the Mayak Chemical Combine. Bellona. [Internett] 10 aug 2010. [Sitert: 2 mar 2020.] https://bellona.org/news/nuclear-issues/nuclear-russia/2010-08-russian-drought-and-forest-fires-now-pose-dangers-to-chernobyl-area-and-the-mayak-chemical-combine
19. Lundbo S (red.). Tambora. Store Norske Leksikon. [Internett] 22 jan 2020. [Sitert: 2 mar 2020.] https://snl.no/Tambora
20. 3. Turco R, m.fl. Nuclear Winter: Global Consequences of Multple Nuclear Explosions. Science. 1983;222(4630):1283-1292.
21. Fellman B. 'Nuclear Winter' Comes In From The Cold. The Scientist. [Internett] 30 apr 1989. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.the-scientist.com/news/nuclear-winter-comes-in-from-the-cold-62076
22. Toon O, m.fl. Rapidly expanding nuclear arsenals in Pakistan and India portend regional and global catastrophe. Science Advances. 2019;5(10):eaay5478. https://doi.org/10.1126/sciadv.aay5478
23. Helfand, Ira. Nuclear Famine: Two Billion People at Risk? IPPNW / PSR. [Internett] nov 2013. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.psr.org/wp-content/uploads/2018/04/two-billion-at-risk.pdf
24. Scheffran, Jürgen m.fl. THe Climate-Nuclear Nexus. World Future Council. [Internett] 27 nov 2015. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.worldfuturecouncil.org/the-climate-nuclear-nexus/
25. Wallis, Timmon. Warheads to Windmills: How to Pay for a Green New Deal. Nuclear Ban. [Internett] 2019. [Sitert: 2 mar 2020.] http://www.nuclearban.us/wp-content/uploads/2019/06/Warheads-Windmills-FINAL-single-file.pdf
26. Carpenter, Charli og Mitchell, Ronald. Nuclear Disarmament’s Lessons for Climate Change. Foreign Policy. [Internett] 12 jun 2019. [Sitert: 2 mar 2020.] https://foreignpolicy.com/2019/06/12/nuclear-disarmaments-lessons-for-climate-change/