Norske leger mot atomvåpen gratulerer vår tidligere leder! 


Det er betegnende at den første leder av Norske Leger mot Atomkrig (NLA), var den toneangivende, samfunnsengasjerte og fritt-talende psykiateren Einar Kringlen. Allerede før NLA ble stiftet i 1982, reiste han rundt og holdt foredrag om atomvåpnenes medisinske og psykologiske virkninger. Hans kamp mot atomvåpen har fortsatt gjennom alle de 40 årene siden. Han har vært en inspirator for leger som har videreført NLA og troen på at dette frykteligste av alle utslettelsesvåpen kan avskaffes. 

I det første nummer av informasjonsbladet til NLA, som utkom i 1983, skriver han i sin leder: «Mens fysikerne på 1940-50-tallet var den profesjonelle gruppe som sterkest engasjerte seg i kampen mot atomopprustning, er det kanskje legene som har gjort den største innsats qua faggruppe de siste år». Han beskriver hvordan russiske og amerikanske leger kom sammen i Geneve i 1980 og stiftet International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW). Han deltok selv i den første kongressen som ble holdt i USA i mars 1981, med 70-80 fremstående leger fra begge sider av det som den gang var den kalde krigen. «Det er den medisinske profesjons ansvar å bidra til at kunnskap om hva bruk av atomvåpen kan føre til, kommer med i bildet når politikere skal ta beslutning som gjelder krig og fred». Kringlen avslutter lederen med å minne om at det da var 50 år siden Adolf Hitler kom til makten i Tyskland, og at leger og akademikere den gang sviktet. «De ville ikke skitne sine hender ved å ta del i den politiske kamp. Resultatet kjenner vi. Leger, like lite som andre, kan i dag la være å ta stilling til den fare som truer oss alle. La oss gjøre noe før det er for seint».

Einar Kringlen ble igjen valgt til leder av NLA i 1995. Han minnet da om at IPPNW 10 år tidligere hadde fått Nobels fredspris; «en usedvanlig hedersbevisning til en organisasjon med bare 4-5 års fartstid». Ikke-spredningsavtalen (NPT) fra 1970 skulle da fornyes. I artikkel VI står det at hver av partene i avtalen forplikter seg til å forhandle i god tro om 1) effektive tiltak for å stoppe rustningskappløpet og å ruste ned atomvåpen, og 2) om en traktat om generell og komplett nedrustning under streng internasjonal kontroll. Kringlen påpeker hvordan de fem atomvåpenstatene som underskrev avtalen, saboterer sine nedrustningsforpliktelser, hvilket de har fortsatt med til denne dag. «Denne dobbeltmoralen forklarer hvorfor Ikke-spredningsavtalen er så skjør og egentlig kan stimulere mange stater til å skaffe seg disse våpnene. Faren kan bare minskes hvis alle kjernevåpen blir fjernet». Han nevner toneangivende amerikanske politikere som har uttalt at atomvåpen er gammeldagse og at USA må kvitte seg med dem.  «Likevel ser vi at USA og andre kjernemakter driver en sterk lobbyvirksomhet for at NPT skal prolongeres videre på ubestemt tid uten at artikkel VI skal gjøres mere forpliktende. Hvem står bak? Som før - det militærindustrielle kompleks, våpenbyråkratiet, forskningsinstitusjonene og enkelte «think tanks», som er opptatt av å regulere våpenkappløpet». 

Alt dette som Einar Kringlen så klart har avdekket og gjort til NLAs arbeidsprogram, er like viktig i dag og like verd å kjempe for. Så kan jubilanten glede seg over at på hans nitti-års-dag er FNs forbud mot atomvåpen gjeldende internasjonal lov. Dette er i sannhet en frukt av det arbeid han selv har bidratt så konstruktivt til.

Vi vil takke deg, Einar, og ønske deg alt godt som 90-åring!


For Norske leger mot atomvåpen
Mons Lie, Ulrich Abildgaard, og Kirsten Osen