I Genève fornyet Putin og Biden erklæringen fra 1985 om at en atomkrig ikke kan vinnes, og aldri må utkjempes. Mener de alvor, må mer konkrete tiltak til.

USA og Russland besitter til sammen omkring 90 prosent av verdens atomvåpen. De to landene er i full gang med enorme kjernefysiske moderniseringsprosjekter, og mange mener faren for bruk av atomvåpen er høyere enn på lenge.

16. juni møttes de to statsoverhodene til samtaler i Genève. Nedrustning var et av punktene på agendaen. På forhånd hadde Pugwash-bevegelsen og Den internasjonale legeforening mot atomvåpen retten en appell signert en rekke organisasjoner og eksperter til de to presidentene. 

Appellen oppfordret USA og Russland, som ikke har forhandlet om kjernefysisk rustningskontroll på over et tiår, til å innlede nye samtaler om avspenning og nedrustning. Appellen tok også til orde for at de to presidentene i fellesskap fornyet Reagan og Gorbatsjovs berømte erklæring fra 1985 om at en atomkrig ikke kan vinnes, og aldri må utkjempes. Erklæringen spilte en viktig rolle i avspenningsprosessen som endte med den kalde krigens slutt rundt 1990.

Etter det bilaterale toppmøtet utstedte de to presidentene en felles uttalelse. I denne gjentok de erklæringen om at "en atomkrig aldri kan vinnes, og aldri må utkjempes", og de lanserte en bilateral dialog om strategisk stabilitet som skal legge grunnlaget for framtidig rustningskontroll og risikoreduksjon. 

Dessverre er ikke strategisk stabilitet det som trengs for å hindre at en atomkrig aldri vil utkjempes. Den eneste måten å sikre at atomvåpen aldri blir brukt, er å avskaffe dem.

For at det skal skje, må de to største atomvåpenstatene ta initiativ til konkrete tiltak for nedrustning. 

Slik kommenterer Beatrice Fihn, leder for ICAN, møtet mellom de to statsoverhodene: