Skal vi stole på flaksen?
Dette innlegget ble publisert i forkortet versjon i Aftenposten 17. august 2020.
Den grusomme oppfinnelsen atomvåpen har sikret fred mellom stormaktene i 75 år, skriver Aftenpostens Therese Sollien 8. august. Det er mulig Sollien har rett i at frykten for gjensidig ødeleggelse kan ha redusert krigsviljen mellom USA og Sovjetunionen. Men det kan også være andre årsaker til fraværet av krig. Sammenfall i tid forklarer ikke årsakssammenheng.
Det som derimot lar seg bevise er hvordan vi på nød og neppe har unnsluppet kjernefysisk katastrofe i flere tilfeller. Sollien beskriver hvor nær vi var katastrofen under Cubakrisen, men omtaler dette som en engangshendelse – et unntak som bekrefter regelen. Dermed overser hun en rekke godt dokumenterte uhell, feil og nestenulykker med atomvåpen. I boken Command and Control beskriver Eric Schlosser over 1000 av dem.
I den grad atomavskrekking fungerer, så fungerer den bare så lenge den virker perfekt for all framtid. Tør vi stole på det? Konsekvensene av bare ett feilgrep kan bli katastrofale. Den eneste måten å sikre at atomvåpen aldri blir brukt igjen, er å avskaffe dem.
Derfor vedtok 122 av FNs medlemsland i 2017 en traktat som forbyr atomvåpen. Et forbud vil bidra til stigmatisering og delegitimering av atomvåpen, og øke presset på atomvåpenstatene om å inngå forhandlinger om gjensidig nedrustning. Norge bør bidra til dette presset ved å tilslutte seg forbudet.
Sollien mener det vil være uredelig av Norge å slutte seg til forbudet så lenge vi er «trygt plassert under Natos atomparaply». Vi mener det er uredelig og uetisk at vi baserer vårt forsvar på trusler om massedrap av sivile.
Norge kan selvsagt være medlem av Nato selv om vi tilslutter oss forbudstraktaten, men vi må frasi oss muligheten til at USA skal bruke atomvåpen på våre vegne.
Forrige uke markerte vi at det var 75 år siden USA slapp atombomber over Hiroshima og Nagasaki. Over 213 000 mennesker ble drept av umiddelbare, akutte skader fra bombingene, og mange flere av ettervirkninger i årene som fulgte. De overlevende beskriver grusomme scener og en desperat søken etter hjelp som ikke fantes. 42 av 45 sykehus i Hiroshima ble ødelagt, og 90 prosent av byens leger og sykepleiere drept eller skadet.
Bombene over Hiroshima og Nagasaki var små sammenlignet med dagens atomvåpen. Skulle uhellet være ute, vil ingen kunne yte tilstrekkelig hjelp. Det som ikke kan kureres, det bør forebygges.
Av:
Signe Flottorp, Styreleder
Anja Lillegraven, Daglig leder
Norske leger mot atomvåpen