Utenriksdepartementet tar ingen nye initiativ for å styrke nedrustningsarbeidet, og kutter all støtte til organisasjoner som jobber for nedrustning. Vi er ikke fornøyd, og har sendt innspill til Stortinget.

Dette innspillet er utarbeidet av Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge og Nei til Atomvåpen.
 

Høringsinnspill til utenriks- og forsvarskomiteen.

Faren for atomkrig har ikke vært høyere siden Cubakrisen. I denne situasjonen må Norge intensivere arbeidet for nedrustning, ta grep for å stigmatisere atomvåpentrusler og styrke normen mot bruk av atomvåpen.


Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at de vil øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning og fokusere på atomvåpens humanitære konsekvenser. Likevel foreslår de å kutte bevilgningene til kjernefysisk nedrustning med 20 millioner og ikke utlyse midler under tilskuddsordningen for nedrustning av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen i 2023. En konsekvens er at norske organisasjoner som jobber med nedrustning står uten muligheter for statlig støtte. Valget om å ikke utlyse midler vil få negative konsekvenser for den offentlige debatten rundt sentrale sikkerhetspolitiske spørsmål.


Vi foreslår at: 

  • Den øremerkede organisasjonsstøtten til de norske nedrustningsorganisasjonene må videreføres på samme nivå som i 2022.
  • Tilskuddsordningen for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet bør opprettholdes på minst samme nivå som i 2022 (15 millioner), og det må lyses ut midler med åpning for både norske og internasjonale søknader.
  • Det bør opprettes en ny post på kapittel 118 på minst 50 millioner kroner for å reetablere og videreutvikle det humanitære initiativet på atomvåpen. 
  • Midler til arbeid for kjernefysisk nedrustning tildeles utenfor bistandsbudsjettet, da slike prosjekter ikke møter ODA-kriteriene.
     

Støtte til sivilt samfunn 

Gjennom flere år har Utenriksdepartementet foreslått reduksjon i støtten til organisasjoner som jobber med kjernefysisk nedrustning. Støtten er så blitt “reddet” i budsjettforhandlinger på Stortinget. Vårt samarbeid med UD er utfordrende. Søknader til tilskuddsordningen avslås eller innvilges støtte på lavt nivå med høy grad av detaljstyring og begrensninger på hvilke aktiviteter som kan støttes, selv om disse er innenfor støtteordningens formål.  
Dette er grunnen til at vi ber om øremerket organisasjonsstøtte til Nei til Atomvåpen, Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge, Norges fredsråd og prosjektstøtte til Norsk Folkehjelps årlige rapport Nuclear Weapons Ban Monitor. 
Forslaget om å ikke tildele støtte til de norske organisasjonene (ved å ikke utlyse midler på tilskuddsordningen) skjer til tross at regjeringen i budsjettrapporten sier at “[s]tøtten til Norske leger mot atomvåpen/ICAN Norge, Nei til atomvåpen og Norges Fredsråd bidro bl.a. til økt kunnskap i den norske befolkningen om masseødeleggelsesvåpens medisinske og humanitære konsekvenser. Videre bidro denne støtten til økt offentlig debatt gjennom kronikker, møter og rapporter om nedrustning, samt økt kunnskap om og engasjement for atomvåpensaken i befolkningen”.


Det humanitære initiativet videreutvikles i ny post på kapittel 118 

Det humanitære initiativet, som ble startet under Stoltenberg-regjeringen, viste at strategisk bruk av norske midler kan skape ny dynamikk i det internasjonale arbeidet for kjernefysisk nedrustning. Kjernen i initiativet var forskning og kunnskapsformidling som bidro til en alternativ diskurs; en diskurs om risiko og om atomvåpens humanitære konsekvenser. Solberg-regjeringen gjennomførte imidlertid en systematisk nedprioritering av all norsk støtte til slikt arbeid. Den kunnskapsbaserte metoden i det humanitære initiativet har derfor fortsatt et stort og uutnyttet potensial. 


Med midler fra en egen post kan Norge støtte mer forskning og kunnskapsformidling som utfordrer etablert tenkning på atomvåpen; ikke bare om risiko og atomvåpens humanitære konsekvenser, men også: 

  • Atomvåpens konsekvenser for miljø og menneskers helse, herunder assistanse til ofre og miljøutbedring etter prøvesprengninger av atomvåpen. 
  • Sammenhengen mellom kjernefysisk nedrustning og bærekraftig utvikling. 
  • Sammenhengen mellom kjernefysisk nedrustning og klimakutt. 
  • Begrensninger og risiko ved kjernefysisk avskrekking. 
  • Hvordan atomvåpenstatene kan bryte ut av sikkerhetsdilemmaet og fokusere på kjernefysisk nedrustning. 


Dette kan bidra til sårt trengt fremdrift innen alle relevante multilaterale fora for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning.


Vi takker for muligheten til å komme med innspill.