Krise er den nye normalen

 

 

Dette er det nærmeste midnatt viserne noen gang har pekt i de 72 årene siden dommedagsklokken første gang kom på tidsskriftets forside. Verden befinner seg altså etter ekspertpanelets mening like nær en eksistensiell katastrofe som i 1953, da USA og Sovjetunionen sprengte stadig større termonukleære våpen i atmosfæren for å true hverandre (og verden) med utslettelse.

 

At klokken i 2019 ikke ble stilt ytterligere fram, skal ikke forståes som et tegn på stabilitet. Panelet kaller den internasjonale situasjonen for «den nye abnormiteten», – en uforutsigbar, ustabil og farlig sammenstilling av utviklingstrekk og uenigheter som øker faren for større militære konflikter og som hemmer felles innsats mot globale utfordringer.

 

Fra 2007 begrunner panelet sin beslutning ikke utelukkende ut fra atomvåpensituasjonen, men også ut fra to andre menneskeskapte trusler: global oppvarming og utvikling av ny teknologi. I 2019 trakk panelet særlig fram følgende punkter:

 

Panelet peker på at det internasjonale rammeverket for å begrense atomarsenalene er i oppløsning og at ingen nedrustningsforhandlinger finner sted. Atommaktene er fast bestemte på å beholde og videreutvikle sine våpensystemer, og nye politiske doktriner gir atomvåpen en mer framskutt rolle. At USA i 2018 trakk seg fra den multilaterale Iran-avtalen og annonserte at landet også vil trekke seg fra INF-avtalen (som forbyr USA og Russland å ha mellomdistanseraketter som kan bære atomvåpen) bidrar til den negative utviklingen. Også Russlands omfattende atommoderniseringsprogram og Indias og Pakistans fortsatte utvidelse av sine våpenarsenaler, forsterker den negative trenden. At spenningen mellom Nord-Korea og USA ble redusert er et lite lyspunkt, men panelet peker på at Nord-Korea ennå ikke har startet på noen reell atomnedrustning.

 

Den eksistensielle trusselen fra menneskeskapt global oppvarming blir stadig større og tydeligere. I 2017 og 2018 økte de globale utslippene av klimagasser påny etter noen få års stabilisering, noe som vil gjøre det enda vanskeligere å begrense klimaendringene som kommer i tiden framover. At USA bestemte seg for å forlate Paris-avtalen og sammen med noen få andre oljeproduserende land forsøkte å underminere FNs klimapanels rapport om konsekvensene av klimaendringene, bidro til å skape større usikkerhet om verdenssamfunnet evne og vilje til å gjennomføre helt nødvendige kutt i bruk av fossil energi. 

 

Panelet peker på at fri flyt av kunnskap og fakta er en grunnleggende nødvendighet for sikkerheten i verden. Denne tilgangen trues nå av kaos, både fordi ledere og andre aktører bevisst forsøker å skape uorden ved å fremme løgn og imøtegå eller benekte forskningsbasert kunnskap, men også gjennom planlagte sabotasjehandlinger gjennom sosiale media. Ved slik manipulering kan «informasjonskrigere» forsterke fordommer, feiltolkninger og ideologiske forskjeller, noe som underminerer tillit og samhold innen og mellom samfunn. 

 

Verden stilles også ovenfor farer fra nye teknologier innen syntetisk biologi, kunstig intelligens og såkalt «cybersabotasje», altså bevisst forstyrrelse eller «hacking» av datanettverk som styrer samfunns infrastruktur og våpensystemer. 

 

Panelet understreker at den nåværende situasjonen ikke er bærekraftig og at den må karakteriseres som ekstremt farlig. Både atomkrig og klimaendringer truer menneskeheten. Informasjonskrigen på internettet forsterker disse truslene, undergraver demokratiet og setter vår sivilisasjon på spill.

 

Panelet anbefaler følgende strakstiltak:

 

• USA og Russland må starte forhandlinger som kan løse utfordringene med INF-avtalen og som kan forlenge New START-avtalen (om begrensninger i interkontinentale raketter) forbi 2021. Slike forhandlinger må også omfatte andre nedrustningstiltak og tiltak for å redusere faren for en atomkrig.

 

• USA og Russland bør diskutere tiltak som vil redusere den militære spenningen langs NATOs yttergrenser.

 

• USAs regjering må revurdere sin beslutning om å forlate Iran-avtalen.

 

• USAs befolkning må holde sine politikere ansvarlige for at landet må bidra til å løse klimakrisen. 

 

• Alle land må bidra til å minske global oppvarming. Fattige land må få økonomisk og annen hjelp til å utvikle alternative energiløsninger.

 

• Det internasjonale samfunnet må starte diskusjoner om hvordan misbruk av informasjonsteknologi skal bekjempes. 

 

• Alle borgere må bruke internettet til å motarbeide desinformasjon, ved å insistere på fakta og ved å forlange handling for å bekjempe truslene om atomkrig og ukontrollerbare klimaendringer.