Den russiske hjertespesialisten, Jevgenij Tsjasov, som i 1985 mottok Nobels Fredspris sammen med sin amerikanske kollega Bernhard Lown, døde 13 november 2021, 92 år gammel.

Med ham er ett av de sterkeste symboler på fredelig sameksistens og kamp mot kjernevåpen og opprustning i den kalde krigens dager gått ut av tiden, ni måneder etter at hans venn og kampfelle Bernard Lown døde.

Han var født i Novgorod i Sovjetunionen og ble utdannet ved Kiev medisinske institutt. Med sin forskning og kliniske virksomhet regnes han som grunnleggeren av den moderne russiske hjertemedisin. Han var medlem av det sovjetiske vitenskapsakademi, sentralkomiteen i det Sovjetiske kommunistparti og mottaker av en rekke æresbevisninger for sin akademiske virksomhet. I tiden 1967 til 1987 var han visehelseminister i Sovjetunionen, helseminister 1987 til 1990 og co-president i International Physicians for the Prevention of Nuclear War, IPPNW, 1980 til 1987.

Tsjasov beskrev ved mottakelsen av fredsprisen i 1985 hvordan tre amerikanske og tre sovjetiske leger, som kjente hverandre som kolleger, møttes i Genève i 1980 for å diskutere hva leger kunne gjøre for å hindre «den siste epidemi» -atomkrigen. «Som sirenene lokket Odyssevs, hadde vi hørt de beroligende stemmene til militære ledere og statsoverhoder, fra kommentatorer og selv fra noen vitenskapsmenn, fra parlamentarikere og kongressene, fra TV-skjermene og avisene. Alle disse stemmene skapte og spredte forestillingen om at en atomkrig er som en vanlig krig, at en begrenset atomkrig er mulig, at man kunne overleve en atomkrig, og at den til og med kunne vinnes.  Noen sa det fantes ting som var viktigere enn fred. Teorien om å bevare freden gjennom terrorbalanse, fremsatt av noen statsledere og militære, har ført til en situasjon hvor atomvåpnene overgår menneskers fatteevne. Ingen kan forestille seg en million Hiroshimaer - et reelt bilde av den mulighet for ødeleggelse som allerede er lagret i dag.

I sin Nobel-tale i 1985 sa Egil Aarvik at «Nobelkomiteen hadde sett det som særlig betydningsfullt at den internasjonale legeforeningen mot atomvåpen var kommet i stand etter et felles initiativ av sovjetiske og amerikanske leger. Her er det skapt et forum for samarbeid over grenser som ellers er så altfor mye lukket. Drivkraften i rustningskappløpet er partenes angst og mistro til hverandre. Når dette opphøyes til politisk doktrine, blir verden et farlig tilholdssted».  

Tsjasov repliserte med at «IPPNW er klar over at krig ikke starter ved at bomber faller eller skudd blir avfyrt. Den begynner i bevisstheten hos mennesker og er resultatet av politiske avgjørelser. Det er derfor våre kongresser henvender seg til verdensledere, spesielt i Sovjet og USA, og ber dem gjøre sitt ytterste for å utelukke enhver mulighet for atomkrig ved å reversere våpenkappløpet. Ethvert fornuftig menneske finner det vanskelig å tro at mens sult, sykdom, sosial urettferdighet, økonomisk underutvikling og analfabetisme eksisterer - blir milliarder brukt til mat til det umettelige uhyret - våpenkappløpet».

På IPPNWs verdenskongress i Moskva i 1987 kunngjorde Tsjasov at siden han var blitt helseminister i Sovjetunionen så han seg forpliktet til å trekke seg som co-president i foreningen. I sin personlige tale som han der holdt til Bernard Lown sa han; «Jeg ønsker å fortelle deg og alle medlemmer av vår bevegelse at min avskjedssøknad gjøres med stor sorg og følelse av tap. Når jeg ser tilbake er det med stolthet jeg konstaterer at vårt arbeid har brakt oss nær hverandre, har lært oss i større grad å forstå hverandre. Sammen har vi smeltet isen av mistenksomhet, vi har banket på folks dører og rørt ved deres hjerter. Vi har advart dem mot den faren verden står overfor. Jeg tror at de sovjetiske legene som skal overta min rolle i IPPNW vil oppleve den samme støtte og velvilje som daglig ble meg til del av deg og alle de 150 tusen medlemmene våre».

Måtte Jevgenij Tsjasovs ånd og arbeid mot atomvåpen, for nedrustning og en fredelig verden videreføres.

Mons Lie
Medlem av rådet for Norske leger mot atomvåpen

Minneordet ble først publisert i Klassekampen 19.11.21