Denne uka møtes mange av verdens stater og en rekke organisasjoner i Wien for å diskutere nedrustning og avskaffelse av atomvåpen. Leger mot atomvåpen er på plass. Les våre daglige oppdateringer her.
Nuclear Ban Week: ein introduksjon
No skjer det! Denne veka møtes mange av verdas stater og ei rekke organisasjoner i Wien for å diskutere nedrusting og avskaffelse av atomvåpen. Østerrike er vert for det første statspartsmøtet under FN-trakaten som forbyr atomvåpen. I tre dagar, frå 21-23 juni, skal dei 62 landa som så langt har ratifisert avtalen møtast for å diskutere gjennomføringa av atomvåpenforbodet.
Norge skal observere møtet, representert av UD sin spesialrepresentant for nedrusting, Jørn Osmundsen. Norge var det første Natolandet som bekrefta observatørstatus. Like etter vart Tyskland med. Sverige og Finland, som står på trappene til Natomedlemskap, er også på plass som observatører.
Dagen før statspartsmøtet arrangerer Østerrike ein humanitær konferanse om atomvåpens humanitære konsekvenser. Laurdag og søndag er det ICAN Nuclear Ban Forum som samlar rundt 600 aktivistar frå ei rekke organisasjonar verda over. Leger mot atomvåpen, Nei til Atomvåpen og ICAN Norge har med seg ein delegasjon med norske ungdomsparti. Saman skal me kjempe for nedrusting og avskaffing av atomvåpen. The Ban is the plan!
Under veka i Wien vil me legge ut daglige rapporter på denne nettsida. Følg med vidare!
Dag 1: lørdag 18. juni 2022 - Ban Forum
I dag startet ICANs Campaigners Forum med over 600 deltakere fra hele verden. Fellesnevneren er at alle arbeider for nedrustning og avskaffelse av atomvåpen.
Vi kan endelig møtes for å diskutere nedrustning av atomvåpen etter to år med restriksjoner på grunn av pandemi. Å redusere risiko for bruk og få farten på nedrustning av atomvåpen er viktigere enn noensinne.
Krigen i Ukraina og den økte faren for bruk av atomvåpen var et gjennomgående tema. Det viser et presserende behov for å bli enige om konkrete tiltak for å redusere risiko og ruste ned atomvåpen. Kjernefysisk avskrekking forhindrer ikke krig, men gjør krig farligere.
En sterk innledning fra Sueichi Kido, en av de overlevende etter atombomben som ble sluppet over Nagasaki, minnet oss alle på betydningen av arbeidet. Vi må sørge for at atomvåpen aldri blir brukt igjen.
Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge, delte norske erfaringer med ICAN Cities Appeal. Norge er blant landene som har flest byer og kommuner med i den globale kampanjen. 69 norske byer og kommuner har signert og bedt regjeringen om å slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Andre ting som ble diskutert var blant annet: atomvåpenfrie soner, atomvinter og begrensningene ved avskrekking.
Underveis i den første dagen det også annonsert at både Australia og Nederland, sammen med Norge, Tyskland, Sverige og Finland, skal delta som observatører på statspartsmøtet. Det er viktig at flere land alliert med atomvåpenstater deltar på statspartsmøtet. Det bidrar til å styrke dialogen mellom paraplystater og land som allerede støtter forbudet.
Du kan se alle dagens paneler og diskusjoner i opptak her. Vi anbefaler særlig:
- A little bit deterred
- In the Zone: The TPNW and the Middle East
- Debating deterrence, the discussion
Dag 2: søndag 19. juni 2022 - Ban Forum
Dag to av Nuclear Ban Week startet med en inspirerende hilsen fra New Zealands statsminister Jacinda Arden. Hun var tydelig i sitt budskap: Vi må stanse Mutually Assured Destruction og jobbe for Mutually Assured Disarmament.
Betydningen av internasjonal rett for arbeidet med nedrustning ble løftet i flere sesjoner i dag. Atomvåpenforbudet fyller et tomrom i internasjonal rett. Før FNs atomvåpenforbud ble vedtatt, var atomvåpen det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ikke var forbudt.
Et viktig mål for Nuclear Ban Forum er å styrke arbeidet for nedrustning og avskaffelse for å unngå en fremtidig humanitær katastrofe, men også å erkjenne og håndtere de humanitære og miljømessige konsekvensene av tidligere bruk av atomvåpen, inkludert de, inkludert de over 2000 prøvesprengningene somsom har blitt blitt gjennomført.
Ofre for prøvesprengninger av atomvåpen fra Marshalløyene og Fransk Polynesia og ofrene for produksjon av atomvåpen i Navajo fortalte om de konsekvensene av atomvåpen som de fremdeles lever med. En viktig del av FNs atomvåpenforbud er anerkjennelse av disse konsekvensene og å forplikte partene til å bistå berørte lokalsamfunn.
I sesjonen “Preparing for the MSP” fikk vi en gjennomgang av de planlagte diskusjonene på statspartsmøtet som begynner på tirsdag. Et viktig punkt er tidsfrister, for eksempel hvor lang tid atomvåperstater som tilslutter seg forbudet har til å ruste ned disse. ICANs anbefaling er 10 år. Et annet punkt er universialisering. Alle statspartene har forpliktet seg til å arbeide for at flere stater skal slutte seg til forbudet. Så langt har 62 stater ratifisert og 86 signert. Det ble også fokusert på observatørenes rolle. Tim Wright fra ICAN var tydelig: å være observatør kan ikke være noen sovepute. Å observere statspartsmøtet betyr at man sitter på gjerdet – og det kan man ikke gjøre i en sak som omhandler vår alles trygghet. Det eneste riktige er å slutte seg til forbudet og arbeide aktivt for faktisk nedrustning.
Dagens anbefalinger (i opptak her):
- My story is more than my picture
- Imputies hides behind nuclear weapons
- Preparing for the MSP
Dag 3: mandag 20. juni 2022 - Humanitær konferanse
I dag deltok vi på Østerrikes konferanse om de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Konferansen føyer seg inn i rekken av humanitære konferanser som i 2013–14 satte i gang det humanitære initiativet. Det har ikke vært arrangert en slik konferanse siden 2014.
Det hele startet med Oslo-konferansen i 2013 der diplomater og sivilsamfunn ønsket å fokusere på hvilke grusomme konsekvenser som følger bruk av atomvåpen. Etter Oslo-konferansen arrangerte Mexico og Østerrike oppfølgingskonferanser i 2014. Vi er glade for at Østerrike nå tar dette viktige arbeidet videre.
Tidligere generalsekretær for IAEA Mohamed Elbaradei talte i åpningssesjonen. Han refererte til Mahatma Gandhi, som kalte atomvåpen for “the ultimate expression of the philosophy of terrorism, holding humanity hostage to the presumed security needs of a few”.
Atomvåpnene er unike i sin destruktive kraft, i de ubeskrivelige menneskelige lidelser de forårsaker, i det umulige i å kontrollere deres virkninger i tid og rom, i risikoen for eskalering og i trusselen mot miljø, kommende generasjoner og, faktisk, menneskehetens overlevelse.
“Atomic bombs does not allow us to live or die as human beings”, sa Kido Suechi som overlevde katastrofen da USA bombet Nagasaki med atomvåpen 9. august 1945. Vi hørte om opplevelser fra ofre etter prøvesprengningene i Stillehavet. Historier fra de overlevende og ofrene for testing og produksjon av atomvåpen viser de katastrofale humanitære konsekvenser av atomvåpen.
Forskeren Mary Olsen fortalte oss at kvinner har dobbelt så høy risiko for å utvikle kreft etter å ha blitt utsatt for ioniserende stråling, og barn er mer utsatt enn voksne.
Det humanitære perspektivet har gitt en ny forståelse av atomvåpenspørsmålet og behovet for nedrustning, men det trengs fremdeles mer forskning på omfanget av konsekvensene av testing, produksjon og bruk av atomvåpen.
Du kan lese oppsummeringen fra konferansens leder her.
Dag 4: tirsdag 21. juni 2022 - Første dag av statspartsmøtet
I dag startet det første startspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud i Wien, Østerrike. Møtet er historisk! Endelig er atomvåpen forbudt, og diplomater, representanter, politikere og eksperter fra hele verden var tilstede for å sette igang arbeidet med å lage et rammeverk og en plan for å ruste ned og avskaffe atomvåpen.
Statspartene og støttespillerne av atomvåpenforbudet vet at forbudet er et viktig verktøy for å møte den økte risikoen fra atomvåpen og ta konkrete steg i retningen av en verden fri for atomvåpen. Atomvåpenstatene truer med bruk av atomvåpen, ruster opp og bruker milliarder av kroner på å modernisere sine atomvåpenarsenaler.
Leder for møtet, den østerrikske diplomaten Alexander Kmentt sa i sin innledning at forbudet representerer et lysglimt. Stadig flere stater og støttespillere støtter opp om forbudet. Tre nye land ratifiserte avtalen i dag og flere kommer.
FNs generalsekretær Antonio Guterres var tydelig i sin tale til forsamlingen: Atomvåpen skaper en falsk følelse av sikkerhet og avskrekking.
Nesten førti delegasjoner delte sine betraktninger om det første statspartsmøtet i generaldebatten på møtets første dag. Omtrent samtlige delegasjoner påpekte de humanitære og miljømessige konsekvensene av atomvåpen og mange refererte til de sterke historiene til de overlevende og ofrene for atomvåpen.
Innleggene fra delegatene tok lang tid, og det var flere som ikke hadde talt da møteleder Kmentt måtte runde av for dagen. Generaldebatten fortsetter på dag to av møtet, da skal også observatører som Norge holde innlegg. Det er vi spente på.
Dag 5: onsdag 22. juni 2022 - Andre dag av statspartsmøtet
Generaldebatten fortsatte på dag to av statspartsmøte. Da alle statspartene, og observatørerene som ønsket det, hadde holdt sine innlegg, var det tid for diskusjoner om avtalens ulike artikler. Partene diskuterte universialisering (hvordan de skal få flere og til slutt alle stater til å støtte opp om atomvåpenforbudet), tidsfrist for nedrustning, assistanse til ofre etter bruk av atomvåpen og prøvesprengninger, og miljøutbedringer av forurensede områder. Statspartsmøtet ble enige om en ti års frist for nedrustning for atomvåpenstater som slutter seg til.
I diskusjonene var det tydelig at partene har stor samarbeidsvilje og jobber konstruktivt for å bli enige om konkrete beslutninger og handlingspunkter.
Norge og de andre statene som står utenfor avtalen, men var tilstede for å observere, holdt også innlegg i generaldebatten.
I sitt innlegg var Norge tydelig på at deres beslutning om å observere møtet ikke er et steg på vei til tiltredelse. Norge påstod at norsk tilslutning til atomvåpenforbudet vil stride med våre Nato-forpliktelser, og erklærte at Norge står støtt bak Natos atomvåpenpolitikk. Det er skuffende at Norge gjemmer seg bak Nato på denne måten. Skal man nå målet om en verden fri for atomvåpen, som Norge innledet med, må noen våge å gå først. Vi har ikke råd til å vente.
Allikevel hadde Norges innlegg en tydelig mer positiv tone om forbudet enn vi har hørt tidligere, og det ble vektlagt at Norge ved å observere ønsker en konstruktiv dialog mellom alle stater som ønsker å jobbe for kjernefysisk nedrustning, i og utenfor forbudet. Norge var også tydelig på atomvåpnenes humanitære konsekvenser og betydningen av å støtte ofre for atomvåpen og rydde opp i miljøkonsekvensene av atomvåpen.
Sveriges innlegg var derimot utelukkende negativ. Sverige brukte anledningen til å kritisere forbudet, særlig for at atomvåpenstatene ikke deltar og at forbudet dermed ikke vil være effektivt. Om Sverige er kritiske til at atomvåpenstatene ignorerer forbudet bør de kritisere atomvåpenstatene, ikke avtalens som forsøker å få disse statene til å ruste ned.
Observatørene Sverige, Norge og Nederland fokuserte på betydningen av å styrke ikke-spredningsavtalen (NPT). Det er et fint mål, men det er dessverre lite som tyder på at det vil komme nevneverdige resultater under den kommende tilsynskonferansen. Skal Norge og de andre medlemmene i Nato ha noen troverdighet på sine ønsker om nedrustning, må de bli med og ta tydelig avstand fra kjernefysisk avskrekking og slutte seg til FNs atomvåpenforbud.
Dag 6: torsdag 23. juni 2022 - Siste dag på statspartsmøtet
I dag har vi vært med på noe helt historisk. Det tredager lange statspartsmøtet avsluttet med å vedta en sterk politisk erklæring og en konkret og ambisiøs handlingsplan.
I Wien har de statene som mener alvor med nedrustning vist politisk vilje og lederskap. Det har vært en inkluderende prosess der overlevende og berørte samfunn står i sentrum, der sivilsamfunn tas på alvor og parlamentarikere og ungdom har blitt hørt. Sterke uttalelser med fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen har preget debatten.
Som svar på Russlands atomtrusler og de økende faren for bruk av atomvåpen, fordømte statspartene utvetydig «any and all nuclear threats, whether they be explicit or implicit and irrespective of the circumstances». Dette er den sterkeste fordømmelsen av atomtrusler fra en multilateral FN-konferanse.
I den vedtatte handlingsplanen ble statspartene enige om konkrete tiltak for å forhindre bruk av atomvåpen og sikre framgang i arbeidet for å avskaffe disse våpnene. Det ble satt en tidsfrist på 10 år for statsparter med atomvåpen til å avskaffe disse. Statspartene skal sikre støtte til ofre for atomvåpen og miljøutbedring blant annet ved å etablere et støttefond. De skal arbeide med universalisering av FNs atomvåpenforbud, og igjen understreket statspartene hvordan FNs atomvåpenforbud komplementerer allerede vedtatte internasjonale avtaler som omhandler atomvåpen, som Ikkespredningsavtalen og Prøvestansavtalen.
Det var med en følelse av ærefrykt vi observerte denne siste dagen av det første statspartsmøtet. Det ble besluttet at neste møte skal avholdes i New York høsten 2023. Nå er veien staket ut, og arbeidet kan begynne.
Som statspartene konkluderte med i den politiske erklæringen:
“We have no illusions about the challenges and obstacles that lie before us in realizing the aims of this Treaty. But we move ahead with optimism and resolve. In the face of the catastrophic risks posed by nuclear weapons and in the interest of the very survival of humanity, we cannot do otherwise. We will take every path that is open to us, and work persistently to open those that are still closed. We will not rest until the last state has joined the Treaty, the last warhead has been dismantled and destroyed and nuclear weapons have been totally eliminated from the Earth.”