I en tid der faren for atomkrig er høyere enn noensinne, kutter regjeringen støtten til kjernefysisk nedrustning. 

- Det er uforståelig og svært alvorlig at regjeringen kutter støtten til nedrustning i dagens situasjon. Dette er fullstendig løftebrudd fra Hurdalsplattformen der regjeringen sier de skal øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning, sier daglig leder i Norske leger mot atomvåpen, Anja Lillegraven.

- Når faren for atomkrig stiger, burde regjeringen styrke nedrustningsarbeidet, ikke motsatt, understreker daglig leder i Nei til Atomvåpen, Nina Pedersen.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de skal “Øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning, ta initiativ til å fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og arbeide sammen med land i og utenfor NATO for en verden uten atomvåpen”.

Likevel trakk Norge seg i august fra en uttalelse i FN om nettopp de humanitære konsekvensene, og nå kutter regjeringen all støtte til organisasjoner som jobber med temaet. Det er ingen tiltak for å følge løftene fra Hurdalsplattformen.

I statsbudsjettet kutter regjeringen arbeidet med kjernefysisk nedrustning med 20 millioner og fjerner den søkbare bevilgningen for organisasjoner som jobber med kjernefysisk nedrustning.

I fjor ble bevilgningen først redusert, men så økt i revidert budsjett. I 2023 er hele den søkbare bevilgningen borte. Det betyr at det ikke finnes noe offentlig støtte til organisasjoner som ICAN Norge, Nei til Atomvåpen, Norske leger mot atomvåpen og Norges fredsråd. 

- Det finnes ingen troverdighet i regjeringens løfter om styrket innsats på nedrustning. Vi kan ikke akseptere at regjeringen fraskriver seg dette ansvaret i den farlige tiden vi lever i nå, sier daglig leder i Nei til Atomvåpen, Nina Pedersen.

Fjerning av den søknadsbaserte ordningen skjer til tross at regjeringen sier at “[s]tøtten til Norske leger mot atomvåpen/ICAN Norge, Nei til atomvåpen og Norges Fredsråd
bidro bl.a. til økt kunnskap i den norske befolkningen om masseødeleggelsesvåpens medisinske og humanitære konsekvenser. Videre bidro denne støtten til økt offentlig debatt gjennom kronikker, møter og rapporter om nedrustning, samt økt kunnskap om og engasjement for atomvåpensaken i befolkningen”.