I statsbudsjettet for 2019 sto det svart på hvitt at Leger mot atomvåpen skulle få 2 millioner kroner i støtte. Nå vil regjeringen fjerne den øremerkede støtten.
Dersom forslaget går gjennom, vil det føre til kutt i både stillinger og aktiviteter.
Leger mot atomvåpen bruker en stor andel av sine ressurser på å drifte ICAN i Norge. Om budsjettforslaget vedtas, vil det kunne få store konsekvenser også for ICAN Norge.
Svak begrunnelse
Begrunnelsen for kuttet er vanskelig å forstå. Det argumenteres med at Leger mot atomvåpen hadde et underforbruk i 2018 – noe også de andre organisasjonene som mottar støtte hadde. I realiteten skyldes underforbruket at Utenriksdepartementet var svært forsinket med utbetalingen, som først kom i august. Senere på året bekreftet departementet at det var greit å overføre et eventuelt underforbruk i 2018 til 2019 – uten å signalisere risiko for kutt som konsekvens.
I den nye regjeringsplattformen står det at det skal opprettes en søkbar støtteordning for organisasjoner som jobber med fred og nedrustning. Vi ønsker velkommen en mer forutsigbar ordning.
Det er imidlertid uakseptabelt at regjeringen i etterkant av et budsjettvedtak fjerner støtten til organisasjoner – og særlig når det skjer langt ut i året midlene er tildelt for.
Høy aktivitet
Arbeidsplanen til Leger mot atomvåpen og ICAN er ambisiøs, og både aktiviteter og stillingsressurser er nøye planlagt etter øremerkingen på 2 millioner pluss og midlene som ble overført fra 2018.
Leger mot atomvåpen og ICAN har hatt høy aktivitet i 2018 og så langt i 2019, og har opplevd framgang på flere områder. Diskusjonen om atomvåpenforbudet går høyt i flere partier. Atomvåpensaken har fått fornyet aktualitet og det er et folkelig opprør mot atomvåpen på gang. Spørreundersøkelser viser at 4 av 5 nordmenn mener at Norge må signere FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og så langt har 14 norske byer signert
ICAN Cities Appeal.