Vil observere statspartsmøtene til atomvåpenforbudet.

Den norske regjeringen har fått mye motbør for beslutningen om å delta som observatør på statspartsmøtene til FN-traktaten som forbyr atomvåpen som første medlemsland i NATO. Dersom de tyske partienes forslag til regjeringsplattform går gjennom internt i koalisjonspartiene er vi ikke lenger alene.

SPD, De grønne og FDP la i dag fram sin regjeringsplattform. Her gjør de som Norge, og sier at Tyskland skal delta som observatør på statspartsmøtene til atomvåpenforbudet.

-       Det var modig av Norge å være det første medlemslandet i Nato som bekreftet observatørstatus. At Tyskland nå følger etter, viser at Norge tok et riktig skritt. Mener vi alvor med målet om en verden fri for atomvåpen, må vi være til stede der nedrustning diskuteres, sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge.


-       Tyskland kommer nok også til å møte mye motbør, særlig fra USA og Nato, slik Norge har gjort. Men å observere statspartsmøtene til atomvåpenforbudet burde ikke være kontroversielt. Dette er et FN-møte om nedrustning, og alle FNs medlemsland er invitert til å delta av FNs generalsekretær. Det kontroversielle er at atomvåpenstatene, som selv er med på målet om en verden fri for atomvåpen, ruster opp og moderniserer sine arsenaler, sier Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

At flere Natomedlemmer ønsker å observere statspartsmøtene, er en anerkjennelse av atomvåpenforbudet. Dersom Norge og Tyskland virkelig vil styrke normen mot atomvåpen og støtte de122 statene som stemte fram forbudet i FN, og alle ofrene etter bruk, prøvesprenginger og produksjon av atomvåpen, må vi gå enda lenger. Vi er glade for at Senterpartiet støtter norsk tilslutning til forbudet, og at Arbeiderpartiet sier at dette er et mål på sikt. Nå håper vi at Norge og Tyskland sammen kan bidra til å legge forholdene til rette for at også medlemmer av Nato kan slutte seg til forbudet, fortsetter Tuva Widskjold.

Statene som støtter FNs atomvåpenforbud anerkjenner at nedrustningen går for sakte, og at atomvåpenstatene ikke overholder sine forpliktelser til ruste ned under Ikkespredningsavtalen. Erfaring tilsier at atomvåpenstatene ikke selv kommer til å ta initiativ for å avskaffe atomvåpen uten at det ikke legges press på dem. Atomvåpenforbudet gjør nettopp dette, det skaper en sterkere norm mot atomvåpen, og setter nedrustning på agendaen og legger press på atomvåpenstatene om å inngå forhandlinger om gjensidig og verifiserbar nedrustning. Nå bidrar også Norge og Tyskland til å løfte fram en helt nødvendig nedrustningsdebatt, avslutter Anja Lillegraven.