Ny rapport om Norge og atomvåpenforbudet
Ny rapport viser at norsk tilslutning til FN-konvensjonen som forbyr atomvåpen ikke er et juridisk spørsmål, men et politisk.
26. september, på den internasjonale dagen for avskaffelse av atomvåpen, lanseres rapporten «The Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons and its implications for Norway». Rapporten er skrevet av forskerne Gro Nystuen, Kjølv Egeland og Torbjørn Graff Hugo fra Folkerettsinstituttet, på oppdrag fra Norske leger mot atomvåpen.
Viktige funn:
-
FN-traktaten som forbyr atomvåpen er fullt forenlig med Norges regelverk og rettslige forpliktelser. Norge har full rett til å si nei til atomvåpenrelaterte aktiviteter innenfor samarbeidene vi deltar i. NATO-medlemskap innebærer ingen forpliktelse til å støtte kjernefysisk avskrekking.
-
Norsk støtte til forbudstraktaten vil styrke normen mot atomvåpen og bidra til å skape bedre betingelser for framtidig nedrustning. Det kan sammenlignes med da Norge og andre land uten atomvåpen bidro til å etablere normen om ikkespredning ved å tilslutte seg ikkespredningsavtalen fra 1968, som lenge møtte sterk motstand fra stater som var i stand til å produsere atomvåpen.
-
Om Norge blir stående utenfor atomvåpenforbudet, vil vi bidra til å skjerme atomvåpenstater fra diplomatisk press, i strid med FN-majoritetens bestrebelser på å gi ny retning og kraft til nedrustningsarbeidet gjennom å forby atomvåpen.
-
Hvis Norge tilslutter seg atomvåpenforbudet, kan vi ikke lenger gi uforbeholden støtte til NATOs avskrekkingsstrategi. Norge vil måtte ta inn reservasjoner i dokumenter som refererer til mulig bruk av atomvåpen, i form av tolkningsuttalelser eller fotnoter. Det finnes en rekke eksempler på at NATO-land og andre allierte inntar avvikende standpunkt i atomvåpenspørsmål, uten at de møter alvorlige reaksjoner, selv om det er en linje som fra starten møter motstand og kritikk.
-
Flere faktorer påvirker risikoen for negative reaksjoner fra allierte, blant annet om flere NATO-land støtter traktaten, hvor lang tid ratifiseringsprosessen tar og i hvilken grad vi tråkker allierte på tærne (for eksempel ved å blokkere NATO-vedtak i stedet for å ta inn reservasjoner og fotnoter, og hvor strengt vi tolker traktatteksten, særlig med hensyn til transitt av atomvåpen).
Bakgrunn:
-
FN-traktaten som forbyr atomvåpen ble vedtatt av 122 av FNs medlemsland 7. juli 2017.
-
Den norske regjeringen har sagt at den ikke ønsker at Norge signerer.
-
Flertallet på Stortinget har vedtatt at spørsmålet må utredes nærmere.
-
I dag lanseres en rapport som belyser mange av de samme problemstillingene som Stortinget vil ha bedre belyst:
Hva innebærer atomvåpenforbudet?
Hvordan forholder traktaten seg til Norges eksisterende rettslige og politiske forpliktelser, inkludert våre NATO-forpliktelser?
Hva vil være konsekvensene for Norge av å tilslutte seg forbudstraktaten, og av å stå utenfor?