Bildet er tatt fra toppen av Røde Kors-sykehuset i Hiroshima kort tid etter atombomben. Foto: US Government / Public domain.
Aldri mer Hiroshima - skriver vi i et leserinnlegg i Dagbladet. 6. august var det 76 år siden USA slapp atombomben over Hirohsima.
Denne saken ble først publisert i Dagbladet 06.08.21.
Tekst av Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen, Akari Izumi Kvamme, daglig leder Nei til Atomvåpen, Tuva Krogh Widskjold, koordinator i ICAN Norge.
Aldri mer Hiroshima
Hvor var du i dag kl. 08:15?
Se det for deg, hvem du var sammen med og hva du gjorde. Så, et blendende lys. Alt blir hvitt. Du kaster deg ned på bakken. Varmen er intens og bygningene rundt deg raser sammen. Etter en stund reiser du deg. Alt er svidd og du får øye på menneskeliknende skikkelser, men med hudflak som faller av og organer hengende ut av kroppen, ser de ikke lenger ut som mennesker.
Det er umulig å forestille seg grusomhetene etter en atombombeeksplosjon, men for dem som har overlevd et slikt mareritt, er ikke atomvåpen noe abstrakt. På denne dagen, 6. august 1945, opplevde innbyggerne i Hiroshima de katastrofale humanitære konsekvensene av atomvåpen. Tre dager seinere led befolkningen i Nagasaki samme skjebne.
«Now I am become Death, the destroyer of worlds» sa Robert Oppenheimer, en av de ledende personene i utviklingen av verdens første atombombe, etter den første prøvesprengningen i New Mexico-ørkenen 16. juli 1945, bare uker før massakren i Hiroshima og Nagasaki. Oppenheimer hadde et viktig poeng; vi må snakke om atomvåpen som det disse våpnene faktisk er – ikke legitime militære stridsmidler, men masseødeleggelsesvåpen ment å forårsake død og humanitær katastrofe i stor skala.
Siden andre verdenskrig har verdenssamfunnet utviklet internasjonale normer og regelverk som er ment å beskytte menneskers rettigheter og som trekker grenser for hva vi som globalt samfunn godtar. De fleste av oss er enig i at bruk eller trussel om bruk av atomvåpen er langt over denne grensen. Likevel fortsetter Norge og våre NATO-allierte å forsvare besittelse, og trusler om bruk, av atomvåpen.
Den norske regjeringen valgte å stå utenfor da et stort flertall av FNs stater vedtok et forbud mot atomvåpen og sa tydelig ifra at å true med massedrap av sivile er både illegitimt, utdatert og uakseptabelt. Norge boikottet forhandlingene og har verken signert eller ratifisert avtalen.
Mener regjeringen virkelig at det er greit å true andre land med massedrap på sivile? Og mener regjeringen at masseødeleggelsesvåpen skal være lovlig?
Å avskaffe atomvåpen krever politisk vilje. Norge er et lite land, men vi er internasjonalt anerkjent som en humanitær aktør og er en stat med diplomatisk kapital. Vi er alliert med flere av verdens atomvåpenstater, og har et særskilt ansvar for å stå opp for menneskelivets verdi og si nei til atomvåpen.
Valg betyr nye muligheter til å føre en forsvarlig atomvåpenpolitikk. Allerede har Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Kristelig Folkeparti, flertallet av partiene på Stortinget programfestet at de skal jobbe for at Norge slutter seg til FNs atomvåpenforbud.
De har forstått at vår eneste garanti mot bruk av atomvåpen er total avskaffelse, og det fremste verktøyet vi har er FNs atomvåpenforbud. Den norske befolkningen er enig. En undersøkelse gjennomført i 2019 viser at i Norge mener 4 av 5, inkludert flertallet av velgere i alle partier, at Norge bør undertegne FNs atomvåpenforbud.
Så kjære aspirerende stortingspolitiker. Du har velgerne i ryggen og en stor mulighet til å gjøre en forskjell. Lytt til de overlevende. Aldri mer Hiroshima. Aldri mer Nagasaki. Vis politisk mot og vilje: Støtt FNs atomvåpenforbud.