Norske leger mot atomvåpen skriver sammen med Nei til atomvåpen og ICAN Norge om dommedagsklokken.
Bulletin of the Atomic Scientist stilte torsdag 20. januar Dommedagsklokken, som symboliserer hvor nære vi er å ødelegge vårt eget eksistensgrunnlag gjennom menneskeskapt teknologi. I 2020 ble den satt til 100 sekunder på midnatt. Der blir den stående i år også. Budskapet er klart: Det vi har gjort hittil for å møte atomvåpentrusselen, er utilstrekkelig.
Det finnes i overkant av 13.000 atomvåpen, og cirka 1800 står i høy beredskap, klare til å avfyres på minutter. En håndfull atomvåpenstater holder verden i et terrorgrep og ignorerer sine forpliktelser til å ruste ned.
Kina bygger mer enn 200 underjordiske siloer for interkontinentale atommissiler, USAs rakettskjold fortsetter å skape spenning og drive opprustningen mellom stormaktene, og Russland truer med å utplassere kjernefysiske våpen nærmere USAs grenser i den tilspissede Ukraina-krisen. Samtidig tester Nord-Korea stadig nye missiler, og atomavtalen fra 2015 som regulerer Irans atomprogram, har en usikker fremtid.
Med atomvåpen i høy beredskap, økte spenninger og mangel på kontrollavtaler er faren for bruk av atomvåpen overhengende. Dommedagsklokka er en ubehagelig, men nødvendig påminnelse om at enhver bruk av atomvåpen, i krig eller ved uhell, vil utløse katastrofale konsekvenser for mennesker og miljø. Den beste garantien mot bruk er å forby og avskaffe atomvåpen.
FNs atomvåpenforbud er et lyspunkt. Forbudet trådte i kraft 22. januar i fjor og har bidratt til økt fordømmelse av kjernefysisk avskrekking som sikkerhetspolitikk. Stadig flere land slutter seg til avtalen, og finansinstitusjoner trekker sine investeringer fra atomvåpenindustrien. Norge støtter ikke forbudet og tilhører et mindretall av verdens land som tviholder på forestillingen om at atomvåpen er nødvendige og legitime. Vi har ikke selv atomvåpen, men så lenge Norge støtter opp om kjernefysisk avskrekking og skjermer atomvåpenstatene fra press om nedrustning, er vi en medskyldig stat – vår sikkerhetsstrategi bygger på trusselen om massedrap av sivile. Vi lar USA, gjennom Nato, true med bruk av atomvåpen på våre vegne.
Åtte av ti ønsker at Norge skal slutte seg til FNs forbud mot atomvåpen, viser en undersøkelse utført for Norsk Folkehjelp i 2019. I tillegg til folkelig motstand trenger vi politikere som tar atomtrusselen på alvor, tar innover seg de faktiske konsekvensene av atomvåpenbruk og tør å stå opp mot atomvåpenstatene. Norge har ført en selvstendig atomvåpenpolitikk før og kan gjøre en forskjell ved å ta debatten innad i Nato, og initiere dialog med atomvåpenstatene for gjensidig avspenning og nedrustning.
Norge bør lytte til advarslene fra ekspertene. Forbud og avskaffelse av atomvåpen handler ikke om hva som er mulig, men om politisk mot og vilje!
Tekst av:
Tuva Widskjold, koordinator ICAN Norge, Anja Lillegraven, daglig leder Norske leger mot atomvåpen og Nina Pedersen, daglig leder Nei til Atomvåpen