I forbindelse med seminarrekken om allierte ubåters anløp i Tromsø havn, har vi skrevet et leserinnlegg i avisa Nordlys. 

Teksten ble først publisert i Nordlys 27.08.21

Ubåter til besvær

Har Tromsøs innbyggere grunn til å være redde? De siste årene har diskusjonene rundt amerikansk militær tilstedeværelse igjen fylt spalteplass i avisene. Anløp av amerikanske reaktordrevne ubåter i havnen på Tønsnes har bidratt til en viktig samtale om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Saken skaper engasjement – og bekymring.  

10. mai 2021 la den amerikanske angrepsubåten «USS New Mexico» til kai på Tønsnes, en snau mil utenfor Tromsø sentrum. At den kommunale kaia skulle få en slik funksjon har vært kjent en stund, men forberedelsene til mottak av ubåtene har gått langsomt, og befolkningen sitter fortsatt igjen med mange ubesvarte spørsmål. Er det mindre trygt å bo i Tromsø nå enn for noen måneder siden? Kan havnen være mål for mulige militære angrep? Hva betyr det egentlig å ha ubåter som går på atomkraft i nabolaget? Og, kan vi være sikre på at ingen av ubåtene har atomvåpen om bord?

Den type angrepsubåter som er planlagt å anløpe Tønsnes skal ikke være utrustet med atomvåpen per i dag. Men kan vi føle oss trygge på at ikke ubåter med atomvåpen vil anløpe i fremtiden? Vil vi i så fall få vite det?

På et folkemøte i Tromsø 3. mai, ble forsvarsminister Frank Bakke-Jensen spurt om norske myndigheter vil kontrollere om allierte atomubåter bærer atomvåpen. “Vi kan ikke gå om bord og kontrollere om de har med atomvåpen. Vår beskjed er at de ikke får ta det med i våre farvann, og vi forventer at de etterlever det”, svarte forsvarsministeren.

Forsvarsministeren utviser høy grad av tillit til våre allierte.

Men tillitt går flere veier. Hvordan har forsvarsministeren forvaltet tilliten til befolkningen i Tromsø?

Store deler av Tromsøs befolkning har fra begynnelsen vært tydelige på at de ikke ønsker at havnen like utenfor Tromsø sentrum skal ta imot amerikanske ubåter. Mange opplever det som urimelig at et så viktig militært anlegg etableres like i nærheten av Nord-Norges største by med 77 000 innbyggere. Innbyggerne har følt på frykt og ubehag. Dialogen med forsvaret har vært mangelfull. Påstander om hemmelighold, at innbyggernes frykt ikke tas på alvor og avdramatisering av farene, har preget debatten. Brevet foreldre fikk fra barnehagen med informasjon om jod-tabletter like før anløpet av den første ubåten, bidro ikke til å dempe frykten. At kommunen har blitt pålagt mottaksplikt fra overordnet myndighet, har bygget opp under en følelse av maktesløshet.

Tønsnes som brikke i atomvåpenstatenes maktspill

Norge ligger strategisk plassert mellom Russland og USA, de to statene som har flest atomvåpen i verden. Atomvåpenstatene baserer seg på gamle doktriner om kjernefysisk avskrekking. Doktriner som ved en rekke anledninger har ført til nestenulykker som kunne eskalert til atomkrig og utslettet verden slik vi kjenner den. De amerikanske ubåtene som nå legger til kai utenfor Tromsø må sees i sammenheng med det større sikkerhetspolitiske bildet. Vi kan ikke gjøre noe med vår geografiske plassering, men vi kan velge hvordan vi forvalter vår posisjon strategisk.

Fakta på bordet

Hemmeligholdet og usikkerheten rundt amerikanske ubåters bruk av Tønsnes, må møtes med fakta og åpenhet. Denne høsten setter Norske leger mot atomvåpen søkelys på situasjonen i Tromsø, på hva vi vet og på hva vi ikke vet. Med målsetning om å spre informasjon og bidra til en faktabasert offentlig debatt, inviterer vi alle interesserte til en webinarrekke. I tre webinarer utover høsten vil du få eksperters syn på om det er mindre trygt å bo i Tromsø i dag enn for noen måneder siden, og du vil få mulighet til å stille spørsmål. Første webinar er allerede 1. september, og der ser vi nærmere på muligheten for at ubåtene har atomvåpen om bord. Mer informasjon finnes på www.legermotatomvapen.no