Bilde: NATO I dag starter Steadfast Noon, Natos årlige atomvåpenøvelse. Her øver deltakerlandene på å kunne bruke amerikanske atomvåpen som er utplassert i Europa. Så vidt vi vet, deltar Norge også i år, sammen med 16 andre land. Atomvåpnene man planlegger for å bruke er amerikanske, og beslutningen om å bruke dem ligger hos USAs president. Det er altså Trumps atomvåpen Norge nå trener for. Norge har gått fra å ikke delta i 2022, til å bli observatør, delta med stabsoffiserer og i 2025 delta med kampfly. Det er en kursendring i norsk atomvåpenpolitikk, men den har skjedd uten en reell offentlig debatt. Under Warsaw Security Forum i går uttalte Alexus Grynkewich, Natos øverste militære sjef i Europa, at Nato ikke har som mål å påføre motparten et strategisk nederlag, og at det heller ikke er nødvendig. Målet er bare å stoppe et angrep og hindre at motparten tar og holder på alliert territorium. Hvis atomvåpen ikke er ment for å brukes, hvorfor må norske offiserer trene på å bruke dem? Risikoen for bruk av atomvåpen vurderes som høyere enn på flere tiår. Hvordan mener regjeringen at atomvåpenøvelser og signalisering bidrar til redusere risikoen for at disse våpnene brukes? Har regjeringen veid den katastrofale risikoen atomvåpen innebærer opp mot det man vil oppnå ved å delta i øvelsen? Hvordan vurderer regjeringen norsk deltakelse i et amerikansk atomvåpenoppdrag i lys av dagens amerikanske administrasjon? Har regjeringen vurdert hvordan deltakelsen påvirker Norges posisjon som mulig militært mål for atomvåpenstater i en konflikt? Hvordan kan Norge med troverdighet kritisere andre lands atomtrusler, når vi selv bidrar til slik signalisering? Hvis økt deltakelse år for år ikke er en endring i politikken, hva skulle i så fall til for at det var det? Hvorfor er ikke dette lagt fram for Stortinge t? Samarbeid med allierte er viktig. Men deltakelse i et atomvåpenoppdrag er ikke nødvendig for å være en lojal alliert, noe de mange Nato-landene som ikke deltar i øvelsen viser. Norge må være tydelig mot et masseødeleggelsesvåpen som ikke kan brukes i tråd med humanitærretten.
Samtidig som regjeringen gir støtte til fransk fremskutt atomavskrekking, foreslår de å kutte i støtten til organisasjonene som jobber for å spre informasjon om de humanitære konsekvensene av atomvåpen og for nedrustning. “Et budsjett for trygghet i en urolig tid”, sier Jens Stoltenberg. "Å kutte i støtten til organisasjoner som jobber for nedrustning av masseødeleggelsesevåpen skaper ikke trygghet. I en urolig tid, der faren for bruk av atomvåpen øker, er det absurd å strupe arbeidet for nedrustning", sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge Regjeringen skriver at de fremhever satsing på forsvar, sikkerhet og beredskap. "Det er en misforståelse at atomvåpen er den ultimate sikkerhet. Økt satsing på atomvåpen innebærer en katastrofal risiko og det er umulig å bygge beredskap for konsekvensene. Overser regjeringen denne risikoen?", spør Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen. Regjeringen skriver i budsjettdokumentene at de prioriterer arbeid med humanitære konsekvenser av kjernevåpen og tiltak for å redusere risikoen for bruk av kjernevåpen. Tallene i budsjettet forteller en annen historie. I forslaget til statsbudsjett for 2027 reduseres støtten til organisasjoner som jobber med nedrustning av atomvåpen fra 13 i 2026 til 4 millioner kroner i 2027. "Vi trenger debatt om norsk forsvarspolitikk, og vi trenger organisasjoner med kompetanse som følger med på regjeringens atomvåpenpolitikk og som sprer kunnskap. Å kutte denne støtten bidrar til det motsatte", sier Gunnar Johnsen, daglig leder i Nei til Atomvåpen Leger mot atomvåpen, ICAN Norge, Nei til Atomvåpen, Norges Fredsråd og Norsk Folkehjelp er blant organisasjonene som har fått støtte de siste årene. Kuttet representerer en stor kilde til usikkerhet for organisasjonene. "For ICAN Norge kan Arbeiderpartiets budsjett bety at vi må legge ned" , sier Widskjold I år har regjeringen tatt et nytt steg ved å stille seg bak Frankrikes tilbud om fremskutt atomavskrekking i Europa. Samtidig deltok Norge i fjor med kampfly i atomvåpenøvelsen Steadfast Noon. Dette er vesentlige endringer i norsk atomvåpenpolitikk, som har fått lite offentlig debatt. "Det er skremmende å se at regjeringen fremhever at det er begrensede utsikter for nedrustning. Stortinget kan bidra til å stigmatisere atomvåpen og styrke innsatsen for nedrustning ved å reversere kuttet" , avslutter Thompson. Kontakt: Maja Fjellvær Thompson, tlf: 464 25 762, maja@legermotatomvapen.no
Hvordan snakker vi med barn om atomvåpen, krig og frykt, når vi selv er usikre på hva vi skal si? Nå har vi laget korte utgaver av veilederen Atomvåpen, krig og frykt , som kan skrives ut, henges opp og deles videre. Om kortversjonene Veilederen Atomvåpen, krig og frykt – trygge læringssamtaler med barn og ungdom er skrevet av professor i pedagogisk psykologi ved UiT Jon-Håkon Schultz og ble lansert 30. september. Den er laget for lærere og barnehageansatte, men er like nyttig for foreldre og andre voksne som møter barn med spørsmål. Barn får med seg bruddstykker av det som skjer i verden, men mangler livserfaring til å sette skremmende nyheter inn i en forståelig sammenheng. Overlater vi dem til seg selv, risikerer de å bli unødig engstelige. Derfor er det viktig at de voksne rundt dem er forberedt. Veilederen er omfattende, og i en travel hverdag er det ikke alle som har tid til å lese den i sin helhet. Vi har derfor laget to korte utgaver: seks huskeregler for trygge samtaler og alderstilpassede forklaringer på hva nedrustning er . Skriv ut, heng opp og send videre Begge kortversjonene er laget for å spres. Skriv dem ut og heng dem opp i lærerrommet eller på personalrommet. Du kan også sende dem videre på e-post eller i skolens og barnehagens interne kanaler, til kolleger, foreldre og andre som kan ha nytte av dem.
