Maja Fjellvær Thompson begynte i Norske leger mot atomvåpen som praktikant. I dag er hun daglig leder i organisasjonen. Hun var en av tre praktikanter som ble ansatt høsten 2018 i Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge. På spørsmålet om hvorfor akkurat hun ble valgt, svarer hun: «Jeg fant ikke igjen søknaden min, men jeg kan se for meg at jeg skrev noe sånt som: Jeg er en blid trønder. Det tror jeg at jeg skrev i alle søknadene mine.» Selv tror hun en av de viktigste grunnene var at hun hadde organisasjonserfaring: «Jeg har lenge engasjert meg litt frivillig og i litt ulike organisasjoner. Det er jo veldig nyttig i dette feltet.» Hun opplevde likevel at noe var annerledes med nettopp Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge og nedrustningsbevegelsen: «Nedrustningssaken retter seg virkelig mot alle. Det er en sak som prøver å favne alles rettigheter på lik måte. Atomvåpen gjør ikke forskjell på noen. Atomvåpen treffer der det treffer, og ingen er trygg fra det.» Sammenlignet med noen av de andre sakene jeg har jobbet med, der jeg kanskje føler at det handler litt om privilegier. «Ja. Det slo meg nå» Og så legger hun til, litt motvillig: «Jeg tror det her er utrolig klisjé å si, men jeg tror veldig på fellesskapet.»

Bilde: UN Web TV, Department of Global Communications (skjermbilde) 1. september var medlemsland, observatører, sivilsamfunn og ofre for atomvåpen og prøvesprengninger samlet i FNs hovedkvarter i New York. Møtet var avtalt etter at FNs generalforsamling i 2024 vedtok resolusjon 79/60 om å håndtere arven etter atomvåpen, med støtte til ofre og opprydding av miljøskader i berørte land. Også Norge var til stede med en tydelig uttalelse. Den norske delegasjonen understreket at atomvåpen den dag i dag fortsetter å prege lokalsamfunnene som ble ufrivillige ofre for skadene av disse våpnene, og at jenter og kvinner rammes særlig hardt. «The humanitarian and environmental consequences persist across generations. This bleak chapter of the nuclear legacy has often been overlooked and requires our collective attention.» Norge la også vekt på at ofrene selv må innviteres inn i møterommene i FN, sammen med forskere, slik at støtten som gis baseres på best mulig grunnlag. Delegasjonen understreket også at Norge støtter opp om det vitenskapelige panelet som er satt til å undersøke konsekvensene ved atomkrig. På tross av denne uttalelsen, har ikke Norge stemt for resolusjonen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen (HCNW) i FNs første komité. Det er viktig at Norge igjen retter oppmerksomhet mot de humanitære konsekvensene av atomvåpen, inkludert arbeidet med støtte til ofre og miljøsanering, og at ord følges opp med handling. Derfor håper vi også å se den norske delegasjonen i New York mot slutten av november, når fremgangen under FNs atomvåpenforbud for første gang skal evalueres. Les Norges uttalelse her . IPPNW ga også en uttalelse til møtet – les den her .