31 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 skriftet publiserte i 1983 en rekke innlegg under tittelen «Leger om atomvåpen». Men da det utartet seg til en diskusjon om de politiske implikasjonene av legenes atomvåpenengasjement, fant redaksjonen det best å sette strek for debatten i første nummer 1984. Det kom imidlertid flere faglige innlegg om atomopprustning og legenes ansvar i Tidsskriftet etter dette. NLA fremmet også forslag om at landsstyremøtet i Legeforeningen i juni 1983 skulle avgi to uttalelser, den ene til storting og regjering om «...ytterligere å øke anstrengelsene for å bidra til internasjonal avspenning og nedrustning av atomvåpen og samtidig gjøre alt for å forhindre at vårt land blir slagmark i en atomkrig», den andre til legestanden om «...å bruke sin innflytelse og kunnskap til å styrke og utvide det arbeid som er satt i gang blant leger (...) for å forebygge en atomkrig». Finnmark legeforening foreslo at landsstyret også skulle avgi en støtteerklæring overfor Norske leger mot atomkrig. Men etter forslag fra sentralstyret ble ingen av disse forslagene tatt opp til votering. Derimot oppfordret landsstyret legeforeningens medlemmer til å engasjere seg i opplysningsarbeidet om skadevirkninger ved eventuell bruk av atomvåpen. Begrunnelsen for å avvise de innsendte forslagene lå nok i frykten for å bevege seg inn på politikkfelt som lå utenfor legeforeningens oppgaver. Medlemsbladet I mars 1983 kom første nummer av NLAs eget medlemsblad, med John Gunnar Mæland, Bergen som redaktør. Da hadde 700 leger og studenter tegnet seg sommedlemmer. Senere på året kom to nye nummer, og i de påfølgende årene klarte man med noen få unntak å få ut fire nummer i året. Redaksjonen forble i Bergen, etter hvert supplert med legene Knut Lote og Gunnar Kvåle. Bladet hadde de første årene et enkelt format og både produksjon og distribusjon ble utført som dugnadsarbeid i redaksjonsgruppen. Innholdet handlet mye om foreningens aktiviteter og planer, men tok også med stoff fra IPPNW og andre land. Og så ga bladet en mulighet for å diskutere legenes ansvar og rolle i å forebygge atomkrig (rammetekst 2.3). Dette og andre etiske problemstillinger ble viet et helt nummer av medlemsbladet nr. 1, 1985 basert på innlegg ved årsmøtet høsten 1984. 2.3 Legenes etiske ansvar I lederartikkelen i det første nummeret av NLAs medlemsblad skrev Einar Kringlen: «Mange, også leger, unngår å ta inn over seg den informasjon som vil gjøre vage følelser av angst og frykt så klare at de vil føre til handling. De overlater «problemet» til såkalte eksperter og overbeviser seg selv om at de ingen ting kan gjøre. Som leger som ser den truende fare, må vi ha mot til å artikulere den frykt som vi alle bærer på. Ikke for å mane fram en nevrotisk panisk angst, men for å få fram en engstelig, rasjonell bekymring som gjør at vi kan ta ansvaret for vår kultur og våre barns framtid.Som leger har vi ansvar for befolkningens liv og helse. Vi må derfor se vårt etiske ansvar for forebyggelse av atomkrig og nedbygging av alle atomvåpen. Hvis vi ikke klarer dette, blir vårt øvrige medisinske arbeid meningsløst. Det er i disse dager grunn til å minne om at det er 50 år siden Adolf Hitler kom til makten i Tyskland. Den gang sviktet leger og andre akademikere. De ville ikke skitne til sine hender ved å ta del i politisk kamp. Resultatet kjenner vi. Leger, like lite som andre kan i dag la være å ta stilling til den fare som truer oss alle. La oss gjøre noe før det er for seint.»
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=