Den ultimate forebygging

32 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 Nettverksbygging og vekst Et ledd i å mobilisere norske leger for NLAs saker var å utvikle et nettverk av kontaktpersoner i alle landets fylker. Styret kommuniserte til fylkeskontaktene gjennom brev og samlinger og oppfordret til å danne lokale NLA-grupper. Dette lyktes bare noen få steder, men fylkeskontaktene var utvilsomt svært viktige i å verve flere medlemmer og spre NLAs budskap i lokalpressen og på lokale møter. Ved det første årsmøtet 24. september 1983 var medlemstallet steget til vel 1000. Årsmøtet vedtok å melde NLA inn i IPPNW fra 1. januar 1984. Styremedlem Dagmar Sørbøe (f. 1945) satt da allerede i IPPNWs eksekutivkomité som visepresident for Vest-Europa, og hun fungerte i de kommende årene som NLAs internasjonale kontaktperson. Årsmøtet vedtok en henstilling til Storting og Regjering om «...ytterligere å øke anstrengelsene for å bidra til internasjonal avspenning og nedrustning av atomvåpen». Indremedisineren Ulrich Abildgaard (f. 1933) overtok i 1983 som NLAs leder for ett år. Han reagerte skarpt på at NRK høsten 1983 avslo NLAs oppfordring om å lage et TV-program om de medisinske konsekvensene av atomkrig. «Tror ledelsen i NRK at vi lever i et totalitært samfunn, hvor det er myndighetene som skal velge ut de informasjonene som skal tilflyte befolkningen, og hvor media er myndighetenes lydige redskap?» spurte Abildgaard retorisk i et Dagbladet-intervju 25. november 1983, etter at programredaktør Oddvar Foss i NRK begrunnet avslaget med at «Situasjonen ville ikke endres om vi overbeviste menneskeheten ytterligere om Armageddon». Abildgaard repliserte at dette synet innebar at vanlige mennesker ikke hadde noe de skulle ha sagt når det gjaldt atomvåpen. I 1984 ble psykiateren Odd Steffen Dalgard (1931-2011) valgt som leder. Foreningen fikk etter hvert anledning til å bruke et rom i Medisinsk selskaps hus på Drammensveien som sitt kontorlokale og engasjerte sykepleierstudent Helle Eide som deltidssekretær. Høsten 1985 var omkring 1400 registrert sommedlemmer i NLA, hvorav knapt 1100 var leger. Tross det høye medlemstallet slet foreningen med økonomien fordi en stor andel av medlemmene unnlot å betale eller fornye medlemskontingenten. Noe av forklaringen på dette var at mange ikke meldte inn adresseforandringer. Etter at man overlot medlemsregisteret til Fellesregisteret for medisinsk informasjon12 bedret kontingentinngangen seg betraktelig, men ajourføring av medlemsregisteret ble en vedvarende utfordring. Aktiviteter I Norge Det ble i 1984-85 samlet inn 2000 underskrifter fra norske leger og studenter til en appell fra IPPNWs 3. verdenskongress til de fem atomvåpenstatene om stans i atomopprustningen og prøvesprengningene. På verdensbasis ble appellen støttet av over enmillion leger. For øvrig sto informasjonsoppgavene i sentrum. Styret satte ned en arbeidsgruppe for å komme frem til et studieopplegg om atomvåpen for medisinstudenter. StyremedlemKnut Lote utarbeidet i samarbeidmed Alexander Pihl en omfattende lysbildeserie om atomvåpen og konsekvenser med kommentarer. Serien ble mangfoldiggjort og sendt alle fylkeskontaktene. Styret begynte også å kartlegge hva befal og rekrutter i forsvaret lærte om atomvåpen. Her kom det fram at de medisinske konsekvensene ble underkommunisert samtidig som mulighetene for å beskytte Odd Steffen Dalgard

RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=