Den ultimate forebygging

7 Den ultimate forebygging • Norske leger mot atomvåpen 1982–2022 REDAKTØRENS FORORD Denne beretningen om norske og internasjonale legers arbeid for å forebygge atomkrig gjør ikke krav på å være en «objektiv» analyse av hva legebevegelsen har utrettet eller betydd. Dette er en «inside story», fortalt av noen av dem somhar vært aktive i Norske legermot atomkrig/-våpen (NLA) siden oppstarten i 1982. Vi har valgt en kronologisk linje i fremstillingen med fire hovedkapitler (2, 4, 6, 8) som dekker hvert sitt tiår. Selv om hovedfokus er på NLAs virksomhet, rammes dette inn av IPPNWs aktiviteter og den generelle sikkerhetspolitiske utviklingen. Hovedvekten legges på de sakene NLA/IPPNW har jobbet med, men det «indre liv» i NLA dekkes også. Langt flere navn hadde fortjent å bli nevnt, men hensynet til leservennlighet har begrenset omtalene av de enkeltes innsats. Men i Appendiks lister vi opp dem som har hatt tillitsverv i NLA siden oppstarten. De viktigste kildene har vært NLAs medlemsblader og NLAs arkiv, som for perioden 1982-2009 befinner seg på Riksarkivet og for den påfølgende perioden som elektronisk arkiv hos NLA. Kirsten Osens grundige rapport fra 2020: Leger i kampen for en tryggere verden uten atomvåpen har også vært en verdifull ressurs, i tillegg til artikler og notiser publisert i Tidsskrift for den norske legeforening og i dagspressen. I mellom hovedkapitlene har vi i tre korte kapitler (3, 5 og 7) tatt med noen personlige bidrag fra tidligere aktive studentmedlemmer. Et eget kapittel (9) handler om medisinsk fredsundervisning, hvor flere NLA-ere har gjort et viktig utviklingsarbeid sammen med internasjonale partnere. Disse kapitlene rammes inn av en prolog om atomvåpenmotstanden fram til starten av 1980-tallet og en epilog som reflekterer over hva legebevegelsen mot atomvåpen har oppnådd på disse fire tiårene. Jeg vil takke alle bidragsytere for godt samarbeid. John Gunnar Mæland

RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=