Den siste tiden har vært preget av økt oppmerksomhet rundt kjernefysisk avskrekking. I forbindelse med Trumps inntog i USA har vi hørt forslag om at Norge, Norden og europeiske land enten skal knytte seg tettere til franske og britiske masseødeleggelsesvåpen eller til og med skaffe seg sine egne. Les mer om hvorfor det er en dårlig ide. 

Forslagene om at Norge, Norden og europeiske land enten skal knytte seg tettere til franske og britiske masseødeleggelsesvåpen eller til og med skaffe seg sine egne, har liten konsekvensforståelse og viser ufullstendige analyser av atomvåpen og hva det vil innebære. 

Onsdag 8. mars 2025, la Emmanuel Macron, Frankrikes president, frem et forslag om en fransk “atomparaply”. Dette innebærer at franske atomvåpen skal utvides til å også kunne brukes på vegne av europeiske allierte. Beslutningsmyndighet for bruk skal fortsatt ligge hos Frankrike. I tillegg har vi hørt forslag om å utvikle nordiske atomvåpen. Her kan du lese om hvorfor disse forslagene ikke vil gjøre deg tryggere. 

 

Hva innebærer kjernefysisk avskrekking?

Ideen bak kjernefysisk avskrekking er å forhindre at andre angriper, ved å true dem med atomvåpen. Kjernefysisk avskrekking fordrer rasjonelle aktører som tar rasjonelle valg, også i ekstremt pressede og uforutsigbare situasjoner. 

I dag godtar Norge at Storbritannia og USA kan bruke atomvåpen på Norges vegne. Slik godtar vi at vår trygghet skal baseres på en evne til massedrap av sivile, enorme ødeleggelser og traumer som vil vare i generasjoner. 

En fransk atomvåpenparaply vil innebære det samme. 

Det har flere ganger vært stilt spørsmål om troverdigheten til den amerikanske atompapalypen. På samme måte er det lite troverdig at Frankrike vil ofre Paris for Oslo. 

En diskusjon om hvorvidt Norge skal knytte seg tettere til en slik kjernefysisk avskrekking må innebære en vurdering av hvilke konsekvenser trusler om bruk og bruk av atomvåpen har. En kan ikke utforme politikk basert på argumenter som “de skal ikke brukes”, når avskrekking i seg selv innebærer en troverdig evne til å bruke disse våpnene. Politikken vi utformer må også ta hensyn til den enorme risikoen atomvåpen innebærer.  

 

Hvorfor øker oppmerksomheten rundt ideen om kjernefysisk avskrekking?

I en urolig tid, med store usikkerhetsmomenter, er det økt oppmerksomhet om hva som kan senke spenningene og gjøre oss tryggere.

Til tross for at det lenge har vært stilt spørsmål til troverdigheten til den amerikanske atomparaplyen, har Donald Trumps andre periode som president i USA og hans uttalelser om europeisk sikkerhetspolitikk, tvunget diskusjonen til overflaten. 

 

Hvorfor er en økt normalisering av kjernefysisk avskrekking farlig? 

En utbredt misforståelse om kjernefysisk avskrekking er at det vil gjøre deg tryggere. 

De som hevder at kjernefysisk avskrekking bidrar til vår sikkerhet, velger å se bort fra muligheten for tekniske eller menneskelige feil eller misforståelser. Man velger også å se bort fra momenter hvor atomvåpenet ikke har hatt den avskrekkende eller beroligende effekten den påstås å ha. Og man ser bort fra den enorme risikoen atomvåpenstatene tar på vegne av menneskeheten. Ved bruk av ett våpen vil konsekvensene være katastrofale og lidelsene enorme. En atomkrig vil kunne gjøre hele verden slik vi kjenner den til historie. 

Den siste tiden er det flere eksempler på atomvåpenstater som har blitt angrepet. Atomvåpenstaten Israel har blitt angrepet av Hamas, Iran og Hizbollah. Ukraina har angrepet mål langt inne på atomvåpenstaten Russlands territorium. Atomvåpenstaten USAs skip har blitt angrepet i Rødehavet.   

 

Hvilke forpliktelser har Norge?

191 land, inkludert Norge, har sluttet seg til Ikkespredningsavtalen (Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons - NPT). Avtalen har tre hovedpilarer. Atomvåpenstatene som er med i avtalen har forpliktet seg til å ruste ned, mot at land uten atomvåpen forplikter seg til å ikke skaffe seg atomvåpen og får tilgang til fredelig bruk av atomteknologi. Kun 5 av statene i Ikkespredningsavtalen har atomvåpen, det gjelder USA, Russland, Frankrike, Kina og Storbritannia. Norge har altså sammen med 186 andre stater forpliktet seg til å ikke utvikle atomvåpen.

Ved å gå i mot en slik avtale, ville Norge bidra til å rive ned det internasjonale ikkespredningsregimet og bidra til å rettferdiggjøre at også andre stater utvikler atomvåpen.  

Om Norge skulle utvikle nordiske atomvåpen, så må vi trekke oss fra denne avtalen. Norge vil mest sannsynlig bli sanksjonert av andre land, som i så fall vil ha store konsekvenser.

Nord-Korea er det eneste landet som ble med i avtalen, men som senere trakk seg og begynte å utvikle atomvåpen. Sør-Sudan, India, Pakistan og Israel har aldri vært del av avtalen. 

 

Hvilke steg kan Norge ta for å heve terskelen for at atomvåpen brukes? 

Atomvåpenstater, som de fleste andre stater, er avhengig av legitimitet i det bredere internasjonale samfunnet. Tap av legitimitet kan bety tap av internasjonal politisk støtte, noe som gjør det vanskeligere å forfølge nasjonale interesser, og i alvorlige tilfeller kan det føre til isolasjon, utstøtelse, sanksjoner og betydelige økonomiske konsekvenser. 

Behovet for internasjonal støtte, ikke nødvendigvis fra oss i Norge, men fra stater, gjør at internasjonal lov har effekt. Det gir Norge muligheten til å bidra til å heve terskelen for atomvåpen. 

Norge kan styrke normen mot atomvåpen ved å bidra til at disse våpnene blir illegitime ved å slutte seg til FNs atomvåpenforbud. 

FNs atomvåpenforbud styrker den globale normen mot bruk og besittelse av atomvåpen og avviser ideen om at atomvåpen er akseptable for noen. Historien viser at globale forbud mot våpen bidrar til at de forbudte våpnene avskaffes. Forbudte våpen blir i stadig større grad sett på som illegitime, mister politisk status og, som en konsekvens, ressursene til utvikling og produksjon. Det blir vanskeligere for våpenselskaper å skaffe midler til arbeid med ulovlige våpen, og involveringen i industrien kommer med omdømmerisiko.

Norge kan videre styrke normen mot atomvåpen ved å slutte opp om initiativer som styrker normen mot atomvåpen.

Hvert år fremmes det en rekke resolusjoner som omhandler atomvåpen i førstekomiteen under generalforsamlingen i FN. Norge har de siste årene stemt avholdende til en resolusjon om at atomvåpen har humanitære konsekvenser. For å styrke normen mot atomvåpen bør Norge stemme for denne resolusjonen. Også i WHO er det nye initiativer som vil se på helsekonsekvensene av atomvåpen. Ved å støtte opp om initiativer i FN og WHO er Norge med stigmatisere atomvåpen, som er avgjørende for å oppnå målet om nedrustning. 

Norge kan bidra til forskning på konsekvensene av atomvåpen. 

Vi trenger en kunnskapsbasert debatt om atomvåpen. Forskning på konsekvensene av atomvåpen har vist at det er umulig å ha beredskap mot atomvåpen, at ett enkelt våpen kan drepe hundretusener og en atomkrig vil kunne gjøre verden slik vi kjenner den til historien. Norge kan bidra med midler til forskning på atomvåpen, de humanitære konsekvensene av atomvåpen og på nedrustning.