Verdens nasjoner har gått sammen for å love en verden fri for atomvåpen. Det er et av de vedtatte målene i FNs fremtidspakt, som ble arbeidet frem på FNs fremtidstoppmøte (“Summit of the Future”) i New York. 

Pakten inneholder aksjonspunkter som skal løse de store felles globale utfordringene menneskeheten står overfor. I tillegg til risikoen for atomkrig, skal pakten bidra til å møte utfordringer som som klimakrisen, matsikkerhet, og sosiale ulikheter. 

- Det er første gang på ti år at så mange land i FN har gitt tydelig støtte til målet om en verden uten atomvåpen. I en tid preget av kaldkrigsmentalitet og opprustning er det uhyre viktig med slike enigheter. Alle verdens borgere har en felles interesse i at atomvåpen aldri blir brukt igjen, sier politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen, Philippe Bédos Ulvin. 

- Vi håper dette oppsparket til resten av høynivåuka minner Generalforsamlingen på hvor avgjørende valgene de tar nå er, for troverdigheten til alt internasjonalt samarbeid fremover, sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen 

Det er særlig to aksjonspunkt som handler om atomvåpen. Gjennom aksjonspunkt 25 lover FN-landene at “vi vil arbeide for en verden fri for atomvåpen”, og i aksjonspunkt 26 lover de at “vi vil overholde våre forpliktelser for nedrustning”. 

Nei til Atomvåpen, Leger mot atomvåpen og ICAN Norge hadde på forhånd levert innspill til Norges delegasjon til Fremtidstoppmøtet. Der ba vi blant annet om å bevare den sterke ordlyden i punkter 25 og 26, samt belyse atomvåpens uakseptable humanitære konsekvenser og den eksistensielle risikoen våpnene utgjør. 

- Det er positivt å se at FN-landene fastslår målet om en verden fri for atomvåpen. Det er tydelig at arbeidet som gjøres av de 93 landene som har signert FNs atomvåpenforbud har en effekt, og vi håper at dette betyr at antall statsparter bare vil fortsette å vokse, sier Daniel Gudbrandsen-Farsjø, koordinator for ICAN Norge. 

- Det er viktig å bygge opp under lovnader om å avskaffe verdens verste masseødeleggelsesvåpen, men det må følges opp med handling. Vi håper Norge vil følge opp Fremtidspakten under Generalforsamlingen ved å stemme for resolusjoner som setter søkelys på de katastrofale, humanitære konsekvensene av atomvåpen, sier Thompson.

Verdenssamfunnet har nå blitt enig om at de skal jobbe både for total avskaffelse av atomvåpen gjennom troverdig, irreversibel og internasjonal kontroll på lang sikt, samt å eliminere trusselen om atomkrig og forhindre et rustningskappløp på kort sikt. 

Det betyr at arbeidet for å sikre nye bindende avtaler som begrenser atomarsenalene blir viktigere, samtidig som at FN-landene, derunder alle atomvåpenstatene, må avstå fra handlinger som øker faren for bruk av atomvåpen. 

- Trusler om bruk av atomvåpen, øvelser med atomvåpen, prøvesprengninger eller generelt militære konfrontasjoner bør alle leses som risikoøkende handlinger. Vi håper Fremtidspaktens normative kraft vil påvirke verdensledernes beslutninger rundt slike handlinger, sier Bédos Ulvin. 

- Det er fortsatt et stort behov for å sette mer fokus på atomnedrustning. Det kan Norge gjøre ved å signere og ratifisere FNs atomvåpenforbud, sier Gudbrandsen-Farsjø

Pakten forplikter også medlemslandene til å respektere atomvåpenfrie soner, samt hindre forvitring av internasjonale normer mot bruk og besittelse av atomvåpen. 

Pakten er et viktig signal fra det internasjonale samfunnet. Det er imidlertid sånn at en gjenetablering av staters forpliktelse til nedrustning ikke er tilstrekkelig i seg selv. Organisasjonene som jobber for avskaffelse håper nå at signalene følges opp av handling og konkrete tiltak.