Det andre forberedende møtet til Ikkespredningsavtalens tilsynskonferanse i 2026 ble gjennomført i Genevé, 22. juli til 02. august.

Norsk sivilsamfunn deltok da det andre forberedende møtet til Ikkespredningsavtalens tilsynskonferanse i 2026, møttes 22. juli til 02. august i FN i Genève.

De fem statene som hadde prøvesprengt atomvåpen før 1967, regnes som legitime atomvåpenstater under Ikkespredningsavtalen. Det gjelder USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia. Disse statene har under avtalen forpliktet seg til å inngå forhandlinger om nedrustning og avskaffelse av sine atomvåpnene, og å ikke spre atomvåpen til andre stater. 

De andre statspartene i Ikkespredningsavtalen, inkludert Norge, har forpliktet seg til å ikke utvikle atomvåpen. Alle stater skal kunne bruke atomteknologi til fredelige formål. 

Under den forberedende konferansen diskuterer statspartene fremgangen innenfor de tre hovedmålene. Dessverre er det lite fremgang. Atomvåpenstatene og deres allierte skylder på hverandre og viser liten vilje til å selv oppfylle sine forpliktelser. I stedet for å ta konkrete steg for nedrustning, fortsetter de å forsøke å rettferdiggjøre sine atomvåpen og ideen om kjernefysisk avskrekking. 
 

Rettferdiggjøring og utvetydighet

Atomvåpenstatene og deres allierte forsøkte å rettferdiggjøre ideen om kjernefysisk avskrekking i deres uttalelser. Flere stater utfordret dette og uttrykte at kjernefysisk avskrekking ikke bidrar til sikkerhet eller nedrustning. 

Som Brasil påpekte: 

“Much to our bewilderment some even claim that nuclear disarmament might be detrimental to international peace and security. Not surprisingly, the vast majority of the international community rejects that logic, and unambiguously endorsed the notion that nuclear weapons are destined to share the fate of its chemical and biological siblings—prohibition and elimination. Such is the message conveyed by the adoption of the TPNW (Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons) in 2017.”


Flere stater, særlig medlemmer av Nato, gjentok at “nuclear sharing” - utplassering av atomvåpen på andre lands territorium - alltid har vært godtatt av statspartene under avtalen. Dette stemmer ikke. Under forhandlingene om utkastet til avtalen, fra 1959 til avtalen trådte i kraft i 1970,  var det stor strid rundt slik utplassering og flere statsparter har bestridt denne praksisen siden da. Les mer om denne historikken på Reaching Critical Will sine nettsider. 
 

Statspartene til FNs atomvåpenforbud 

Selv om det er frustrerende at det er lite fremgang under Ikkespredningsavtalen, er det oppløftende å se at statene som er del av FNs atomvåpenforbud fortsetter å fordømme alle trusler om bruk av atomvåpen og utfordre ideen om at kjernefysisk avskrekking skaper sikkerhet. De deltar konstruktivt i diskusjonen og strekker ut hånden til statene som enda ikke har sluttet seg til forbudet.

I sin uttalelse til møtet, uttrykte disse statene bekymring for den økende rollen atomvåpen har i militære- og strategiske konsepter, doktriner og policy. Økt fokus på atomvåpen i sikkerhetsdoktriner er en direkte hindring for å oppnå målet om en atomvåpenfri verden. 

Når det ikke kommer resultater under Ikkespredningsavtalen, er det enda viktigere å bruke energien der resultatene kommer. Norge må fordømme og ta avstand fra atomvåpen, og slutte seg til FNs atomvåpenforbud. I påvente av tilslutning bør Norge være en konstruktiv partner med statspartene til FNs atomvåpenforbud. 
 

Møtet avsluttet uten resultater

For andre år på rad avsluttet møtet uten at statspartene ble enige om et faktuelt sammendrag. Møteleder inkluderte utkastet til sammendrag som et notat (working paper) i prosedyrerapporten fra møtet, som er en liten forbedring fra fjorårets møte. 

Dette er enda et nederlag for Ikkespredningsavtalen. Tilsynskonferansene i 2015 og i 2022 ble ikke enige om noen fremgang. Forpliktelsene fra handlingsplanen som ble vedtatt under Tilsynskonferansen i 2010, har ikke hatt fremgang siden da. 

Beskyldninger og liten vilje til å følge opp forpliktelser, må byttes ut med konkrete steg for nedrustning. Fra årets møte er det tydelig at det er en bred støtte til FNs atomvåpenforbud, og det er på tide at stater som hindrer fremgang i arbeidet for å oppnå en atomvåpenfri verden, signerer og ratifiserer forbudet.
 

Norsk sivilsamfunn tilstede

Norsk sivilsamfunn var tilstede under møte for å sette fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen, kreve konkret handling for å bli kvitt atomvåpen og følge Norges deltagelse

Sammen med ICAN Norge og Nei til atomvåpen leverte Norske leger mot atomvåpen våre innspill til den norske delegasjonen før møtet i den forberedende konferansen til Ikkespredninsgavtalen.

Her kan du lese uttalelsen fra ICAN internasjonalt og IPPNW under møtet.