I en uroligere verden er arbeidet mot atomvåpen viktigere enn noensinne. 3. til 7. mars møtes statspartene til FNs atomvåpenforbud, altså de statene som har ratifisert forbudet, i FNs hovedkvarter i New York for å diskutere og sikre fremgang for forbudet.

Under det ukelange møtet kan vi forvente oppdateringer på den nyeste forskningen på konsekvensene av atomvåpen. I tillegg vil arbeidsgruppene som jobber mellom møtene rapportere  på temaer som universialisering, likestilling, støtte til ofre og opprydning av forurensede områder,  hvordan FNs atomvåpenforbud utfyller andre nedrustningsavtaler og verifikasjon. Statene skal også vedta en politisk erklæring. 

I en tid med økt kjernefysisk risiko, vil disse statene ta avstand fra atomvåpen og øke fokuset på behovet for nedrustning.  

Arbeidet med kjernefysisk avskrekking som en årsak til global ustabilitet og usikkerhet

Det er ekstra forventninger knyttet til hva som kommer ut av et helt nytt initiativ fra forrige gang statene møttes. Under det andre statspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud, ble det vedtatt en avtale om å sammen utfordre de falske fortellingene om kjernefysisk avskrekking. Statspartene ga stater, Den internasjonale Røde Kors-komiteen, ICAN og andre interessenter og eksperter mandat til:

«Å utfordre sikkerhetsparadigmet basert på kjernefysisk avskrekking ved å fremheve og fremme nye vitenskapelige bevis om de humanitære konsekvensene og risikoene ved atomvåpen og sette dette sammen med risikoene og forutsetningene som er iboende i kjernefysisk avskrekking.»

Østerrike ble valgt til å lede arbeidsgruppen. Siden det andre statspartsmøte har den “uformelle intersesjonelle gruppen” møttes 7 ganger for å diskutere kjernefysisk avskrekking.

Gruppen har lagt frem en rapport med argumenter og anbefalinger for hvordan statspartene kan utfordre ideen om kjernefysisk avskrekking og at atomvåpen gjør verden tryggere. Detaljene vil presenteres under statsmøtet.  


FNs atomvåpenforbud adresserer de humanitære og miljømessige konsekvensene av prøvespregninger

De humanitære og miljømessige konsekvensene av atomvåpen er selve kjernen i hvorfor stater og andre ønsker å avskaffe disse våpnene. Under det andre statspartsmøte i november 2023, ble det lagt frem en rapport om arbeidet med å adressere konsekvensene av prøvespregninger. Det ble bestemt at arbeidsgruppen skal jobbe videre med diskusjonene startet på det første statsparstmøtet om et internasjonalt fond for bistand til ofre og miljøsanering. 

Kasakhstan og Kiribati leder arbeidsgruppen som ser på bistand til ofre, miljøsanering, internasjonalt samarbeid og bistand. Disse er land som selv er utsatt for de katastrofale konsekvensene av prøvespregninger. 

Arbeidsgruppen vil legge frem en rapport om arbeidet, med sikte om å presentere anbefalinger for å etablere et internasjonalt fond. 

Nyeste forskningen på feltet

Under statspartsmøtet vil den nyeste forskningen om atomvåpensaken legges frem. I forkant av statspartsmøte har vitenskapspanelet, som er etablert under forbudet, publisert en rapport for statspartspartene. Rapporten ser blant annet på atomvåpenstatenes arsenaler, risikoen knyttet til atomvåpen, de humanitære konsekvensene av atomvåpen og andre temaer relatert til nedrustning. 

Hva med Norge?

Norge har hverken ratifisert eller signert FNs atomvåpenforbud, men har observert de to første statspartmøtene til FNs atomvåpenforbud. Vi forventer at Norge deltar som en konstruktiv observatør og bidrar til å skape bro mellom statene som er en del av forbudet og statene som står utenfor. Her kan du lese våre innspill til Norge. 


Ungdom går foran

ICAN Norge, Norske leger mot atomvåpen og Nei til atomvåpen har med seg en delegasjon bestående av representanter fra AUF, Senterungdommen, Sosialistisk Ungdom og fagbevegelsen. Sammen er de tydelige på at Norge må ta større ansvar i arbeidet for nedrustning av atomvåpen og støtte opp om den internasjonale globale dugnaden for å delegitimere og avskaffe disse våpnene en gang for alle: nettopp FNs atomvåpenforbud.