Mandag 27. november braker det løs i FNs hovedkvarter i New York, når stater som mener alvor med sitt ønske om nedrustning møtes til statspartsmøte i FNs atomvåpenforbud. 

Her skal statene sikre framgang for forbudet, de skal lytte til overlevende, til ofre for prøvespregninger og til sivilt samfunn. De skal få oppdateringer på den nyeste forskningen på konsekvensene av atomvåpen, og arbedisgruppene som ble satt ned på forrige statspartsmøte skal rapportere tilbake på temaer som universialisering, likestilling, støtte til ofre og opprydning av forurensede områder. Statene skal også vedta en politisk erklæring.  

Hva har egentlig skjedd siden forrige statspartsmøte i Wien? 

 

Statspartene har implementert forpliktelser fra FNs atomvåpenforbud 

På det første statspartemøtet ble statene enige om en handlingsplan med 50 konkrete steg for å sikre fremgang for FNs atomvåpenforbud. Rett etter møtet satte partene igang implementeringen av tiltak innenfor områder som verifisering av kjernefysisk nedrustning, systemer for å sikre bistand til ofre for atomvåpen og miljøsanering i forurendese områder. 

Arbeidet har foregått i uformelle arbeidsgrupper knyttet til verifikasjon av kjernefysisk nedrustning (artikkel 4), bistand til ofre, miljøsanering og internasjonalt samarbeid og bistand (artikkel 6 og 7) og universialisering (artikkel 12). Arbeidet har også inkludert tiltak på kjønnsperspektivet og fokus på hvordan FNs atomvåpenforbud komplementerer andre rustningskontroll- og nedrustningsavtaler.

Du kan lese mer om hva som har skjedd i arbeidsgruppene hos ICAN internasjonalt her. 

 

FNs atomvåpenforbud har endret normen for atomvåpentrusler og kjernefysisk avskrekking

Erklæringen fra det første statspartsmøtet inkluderte den sterkeste fordømmelsenav alle former for trusler med atomvåpen i FN-forum noensinne. Erklæringen understreket at enhver bruk eller trussel om bruk av atomvåpen er uakseptabel, unansett omstendighet. 

Dette var et kraftig signal til Russland som truet med bruk av atomvåpen i forbindelse med invasjonen av Ukraina. Samtidig la erklæringen press på andre stater til å ta avstand fra slike trusler og hevet terskelen for at andre atomvåpenstater kunne svare med like trusler. 

Som et resultat av erklæringen, svarte til og med G20-landene, inkludert flere atomvåpenstater og deres nærmeste allierte, med en tydelig fordømmelse av atomvåpentrusler. Også ledere som Kinas president Xi Jinping og Tysklands kansler Olaf Scholz kom med tydlige fordømmelser. Slik bidrar FNs atomvåpenforbud til en sterkere, stigmatiserende norm.

ICAN oppfordrer statene i FNs atomvåpenforbud til å bygge videre på normen mot atomvåpen ved å fordømme kjernefysisk avskrekking og risikoen dette innebærer for katastrofale konsekvenser på tvers av landegrenser. I tillegg oppfordres statene til å være tydelige på at den farlige og uansvarlige praksisen med å utplassere atomvåpen i andre land (nuclear sharing) er forbudt i henhold til FNs atomvåpenforbud.

 

Flere og flere støtter FNs atomvåpenforbud

FNs atomvåpenforbud er en relativt ny internasjonal traktat og det beste alternativet i internasjonal lov til å avskaffe atomvåpen. Siden statspartene møttes i Wien har 7 nye land signert forbudet (Bahamas, Barbados, Burkina Faso, Djibouti, Ekvatorial-Guinea, Haiti, Sierra Leone) og 4 stater har blitt fullverdige statsparter til forbudet (Den demokratiske republikken Kongo, Den Dominikanske Republikk, Malawi og Sri Lanka). 

Mange stater har også gjort framgang i sine nasjonale prosesser for å slutte seg til forbudet. Til sammen har nesten hlavparten av alle stater enten undertegnet, ratifisert eller sluttet seg til FNs atomvåpenforbud! Så sent som 20. november i år, godkjente det indonesiske parlamentet en lov for å ratifisere FNs atomvåpenforbud. Indonesia er verdens fjerde mest folkerike land, og vil når de ratifiserer bli statsparten med størst befolkning. Etter hvert som flere stater slutter seg til forbudet, styrkes den internasjonale normen mot atomvåpen.

 

FNs atomvåpenforbud har etablert den første internasjonale strukturen som skal adressere de humanitære og miljømessige konsekvensene av atomvåpen

FNs atomvåpenforbud oppstod fra anerkjennlsen av de katastrofale humanitære konsekvensene atomvåpen har. Handlingsplanen fra det første statspartsmøtet tok dette på alvor og den inneholder spesifikke forpliktelser for stater om å konsultere tett med berørte samfunn. I tillegg inneholder planen14 tiltak om forpliktelser til å yte bistand til ofre for prøvespregninger og bruk av atomvåpen, og om sanering av fourensede områder. 

Handlinsgsplanen har blitt fulgt opp i arbeidsgruppen ledet av Kasakhstan og Kiribati, og på nasjonalt nivå av mange stater. På det kommende statspartsmøtet skal statene som er berørt av prøvesprengnnger presentere sine nasjonale analyser av konsekvensene og nasjonale planer for hvordan de skal håndtere disse konsekvensene. Arbeidsgruppen skal rapportere på fremdriften og presentere sine forslag for å bringe arbeidet videre.

FNs atomvåpenforbud påvirker allerede diskusjoner utenfor forbudet. Nylige vedtok statene i FNs generalforsamlings første komité en reolusjon om støtte til mennesker som er berørt av bruk av atomvåpen og prøvesprengninger. Resolusjonen ble vedtatt med et overveldende flertall, hele 171 stater stemte for, deriblant Norge. Bare 4 stater stemte mot og 6 stater stemte avholdende. Dette viser hvordan forbudet og arbeidet for å sikre bistand til ofre for atomvåpen har en effekt utenfor FNs atomvåpenforbud. 

På det andre statspartsmøtet forventer ICAN at stater som deltar, lytter til de overlevende som har sett hvilke konsekvenser disse våpnene kan forårsake, og følger opp oppfordringene om bistand, miljøsanering og avskaffelse av disse masseødeleggelsesvåpnene.

 

Forskere er formelt involvert i FNs atomvåpenforbud

Det første statspartsmøtet vedtok å opprette en rådgivende vitenskapelig gruppe med 15 medlemmer. Gruppens medlemmer har stor geografisk spredning og også spredning innenfor relevante akademiske felt. På det andre statspartsmøtet vil gruppen rapportere på status og utvikling på atomvåpenfeltet, risikoen atomvåpen utgjør, de humanitære konsekvensene, kjernefysisk nedrustning og andre relaterte spørsmål. Gruppen skal også identifisere og engasjere vitenskapelige og tekniske institusjoner i statene som er med i FNs atomvåpenforbud og etablere et nettverk av eksperter for å støtte FNs atomvåpenforbuds mål.

 

FNs atomvåpenforbud flytter penger 

Atomvåpenindustrien trenger kapital for å skaffe seg og beholde atomvåpenrelaterte kontrakter. Heldigvis ser investorer på mer enn bunnlinjen når de velger hvor de skal plassere pengene sine. Atomvåpen er laget for å forårsake enorm, vilkårlig skade, bryte menneskerettighetene og forurense miljøet. Siden FNs atomvåpenforbud trådte i kraft har banker, pensjonsfond og kapitalforvaltere styrket normen mot atomvåpen, og i økende grad ekskludert selskaper som er involvert i atomvåpenindustrien.

På det første statspartsmøtet var investorer direkte representert. Dette var første gang på et statspartsmøte i en humanitær nedrustningsavtale. De ba statene anvende forbudet mot alle former for økonomisk bistand fra akører, inkludert private, som opererer innenfor deres jurisdiksjon. Siden investorenes uttalelse i Wien, har 93 investorer - som representerer 1 billion dollar i forvaltningskapital - støttet uttalelsen.

 

Denne saken er oversatt og noe endret av ICAN Norge fra ICAN internasjonalt sin sak om hva som har skjedd siden forrige statspartsmøte.