Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge og Nei til Atomvåpen setter stor pris på at Utenriksminister Espen Barth Eide prioriterer å svare på vårt brev sendt den 27. august 2024 om hvordan atomvåpenøvelsen den 23. juni samsvarer med norsk atomvåpenpolitikk.

Den 27. august sendte Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge og Nei til Atomvåpen brev om hvordan atomvåpenøvelsen den 23. juni samsvarer med norsk atomvåpenpolitikk.

Den 5. september fikk vi en inngående redegjørelse for brevet. Vi setter stor pris på Espen Barth Eides redegjørelse og forklaring av Norges posisjon. 

Her er våre kommentarer til redegjørelsen: 

Selv om det i redegjørelsen påpekes at dette er i tråd med norsk atomvåpenpolitikk, oppfatter vi det fremdeles som et taktskifte i norsk atomvåpenpolitikk. Så vidt vi vet, er dette første gang Norge gir offentlig støtte til en slik atomvåpenøvelse. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon, er det viktig å styrke normen mot bruk av atomvåpen og hindre utilsiktet eskalering. 

Bjørn Arild Gram har tidligere uttalt at “Bare det å rasle med atomvåpnene er særdeles alvorlig og noe vi selvfølgelig tar sterkt avstand fra”. Å demonstrere at alliansen står sammen og er rede til å forsvare seg gjennom øvelser med atomvåpen, kan i stedet for å bidra til en krigsforebyggende terskel, øke spenningene i Norges nærområder og bidra til å normalisere atomvåpen. Samtidig er det også en fare for at vi bidrar til en dobbel standard om at NATOs avskrekking er berettiget, mens andres avskrekking er farlig sabelrasling. Faren ved oppfatninger av doble standarder er en problematikk Norge har vært prisverdig tydelig på i andre sammenhenger.
 
Det er meget positivt at Norge deltar som observatør på statspartsmøtene for FNs atomvåpenforbud. Vi er uenige i at en norsk signatur av forbudet legger opp til ensidig nedrustning, men at det heller bidrar til å styrke normen mot atomvåpen. Denne normen er avgjørende for å skape rammene for gjensidig, irreversibel og verifiserbar nedrustning.

Det er også positivt at utenriksministeren understreker hvor viktig det er å diskutere disse utenrikspolitiske dilemmaene. Det skal vi fortsette å gjøre vår del av. 
 

 

Nedenfor er utenriksminister Espen Barth Eides svar gjengitt i sin helhet. 


Kjære

Daniel Gudbrandsen, Koordinator, ICAN Norge

Maja Fjellvær Thompson, Daglig leder, Norske leger mot atomvåpen

Philippe Bédos Ulvin, Politisk rådgiver, Nei til Atomvåpen


Tusen takk for brev med spørsmål om et viktig tema!

Norge og Nato deler målet om en verden uten kjernevåpen. Norge, og jeg selv, bidro aktivt til å få denne formuleringen inn i NATOs strategiske konsept i 2010. Den linjen har blitt opprettholdt siden, også i senere konsepter og kommunikeer. Samtidig er alliansen som dere vet tydelig på at så lenge atomvåpen fortsatt eksisterer, kommer også NATO til å ha dem. 

Selv om den sikkerhetspolitiske situasjonen nå er svært krevende, fortsetter Norge og våre allierte å arbeide langsiktig med rustningskontroll, nedrustning og ikke-spredning. På mange måter er dette viktigere nå enn på svært lenge. Vi hegner om de multilaterale nedrustningsformatene som fortsatt eksisterer og søker å ta initiativ der vi ser muligheter. Vi jobber langsiktig og tverregionalt for å legge til rette for fremtidig nedrustning. Vi er tydelige i våre budskap om de ekstremt alvorlige humanitære konsekvensene ved enhver bruk eller test av kjernefysiske våpen.

Russland på sin side viser liten vilje til dialog og undergraver systematisk det multilaterale nedrustningssamarbeidet. Dette gjelder også langt på vei Kina. Nedrustning må være gjensidig, irreversibel og verifiserbar. Det er vår vurdering at ensidig nedrustning vil ikke gjøre verden tryggere.

Denne sommerens aktivitet i Norskehavet og ved Rygge flystasjon representerer ikke noe brudd med Norges kjernevåpenpolitikk slik denne ble definert i etterkrigstiden. Kjernevåpen skal ikke utplasseres på norsk jord i fredstid, og fra norsk side forutsettes at fartøyer som anløper norsk havn ikke medfører kjernevåpen om bord.

Den amerikanske strategiske missilubåten oppholdt seg i internasjonalt farvann og var ikke til kai i Norge. Flyet E-6B er en ubevæpnet plattform og en del av det amerikanske kommando og kontroll-kjeden for amerikanske kjernevåpenstyrker. Flyet oppholdt seg på Rygge i en kort periode, i full forståelse med norske myndigheter og helt i tråd med vår kjernevåpenpolitikk.

Norge er en integrert del av Natos avskrekkings- og forsvarsstrategi, inkludert den nukleære dimensjonen av denne. Det er ikke noe nytt at vi legger til rette for alliert aktivitet i norske nærområder. Det er i tråd med lange linjer i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Alliert tilstedeværelse i Norge og i våre nærområder er en forutsetning for troverdig avskrekking og for støtte i tilfelle krise og krig. I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå opplever, er dette særlig viktig. Fra norsk og alliert side legger vi stor vekt på å opptre koordinert og forutsigbart for å redusere risiko for misforståelser og utilsiktet eskalering. Det at vi demonstrerer at alliansen står sammen og er rede til å forsvare seg, har som formål å virke som en krigsforebyggende terskel.

Samtidig deltar vi som ett av svært få Nato-land som observatører på statspartsmøtene til TPNW. Dette er en viktig posisjon for oss. Som dere er kjent med, mener vi at tilslutning til selve avtalen i dagens situasjon ikke er kompatibel med Natos avskrekkingsstrategi.  Likevel mener vi at det er viktig at også Nato-land kan vise positiv interesse for arbeidet med en forbudstraktat som etter vårt syn ikke i seg selv vil ta oss til null, men som blir viktig den dagen verden har kommet dit at nedrustningen har funnet sted, for å forebygge nye atomvåpen-kappløp. I en slik situasjon vil ikke minst solid verifikasjon og sanksjoner mot brudd være ekstra viktige.  

Dette er et felt fullt av krevende dilemmaer, og det er viktig at de også kan diskuteres i det offentlige rom. Jeg vil igjen takke for at dere kontakt og understreke at jeg ser arbeidet dere gjør som viktig. Det avgjørende at vi også i disse dager opprettholder kunnskapen om atomvåpnenes altutslettende virkninger, og om hvor uforberedt vi er som samfunn på selv begrenset bruk av slike våpen. Denne kunnskapen er viktig for å opprettholde det sterke tabuet for faktisk bruk av atomvåpen i krig som har eksistert siden Hiroshima og Nagasaki.

Vennlig hilsen

Espen Barth Eide